Hønsehauken (Accipiter gentilis) er ein mellomstor rovfugl i haukefamilien som held til i tempererte strok av den nordlege halvkula. Arten var på norsk raudliste 2006, der han hadde status som sårbar, men var i 2010 justert ned til nær truga.[1]
Hønsehauken er den største arten i slekta Accipiter. Hannfuglen er 49-57 cm lang, med eit vengespenn på 19-105 cm. Hoa er mykje større enn hannen, med ein kroppslengde på 58-64 cm og eit vengespenn på 108-127 cm og kan vega opptil 2 kg. Hannen er blågrå ovenpå og spragla grå under, medan hoa er skifergrå over og grå under.
Fuglen har korte, breie venger og ein lang stjert som hjelper han å styra mellom trea i skogane han lever i. Hønsehauken flyg karakteristisk med fem seine vengeslag og så glideflukt.
Hønsehauken er avbilda på flagget til Asorane.
Reiret til hønsehauken i eit gammalt bjørketre.
Hønsehaukegg
Hønsehauken (Accipiter gentilis) er ein mellomstor rovfugl i haukefamilien som held til i tempererte strok av den nordlege halvkula. Arten var på norsk raudliste 2006, der han hadde status som sårbar, men var i 2010 justert ned til nær truga.
Hønsehauk (Accipiter gentilis) er en art i haukefamilien og inngår i slekten Accipiter. Slekten inngår i tribuset Accipitrini i underfamilien av hauker (Accipitrinae). Hele ti underarter aksepteres i øyeblikket, men det er stor usikkerhet knyttet til både disse og arten som sådan. Den underarten som opptrer i Norge kalles eurasisk hønsehauk (A. g. gentilis) og er synonym med nominatformen.
Hønsehauk betraktes tradisjonelt som et artskompleks, sammen med mesitthauk (A. henstii), nonnehauk (A. melanoleucus) og muligvis sørgehauk (A. meyerianus), men den interne taksonomien for arten er uklar. Amerikanske underarter kan blant annet vise seg å være én eller flere selvstendige arter.[2]
Arten måler 46–63 cm cm og er kraftig bygget med tydelig kjønnspreg. Hunnen blir betydelig større enn hannen (cirka 11–28% lenger og 50–90% tyngre) og kjønnene har forskjellige fjærdrakter. Hunnen veier typisk 820–2 200 g (758–1 210 g gentilis og atricapillus), mens hannen gjerne veier cirka 517–1 110 g (677–1 010 g gentilis og atricapillus). Vingespennet utgjør omkring 89–122 cm, avhengig av kjønn.[2]
Fuglen foretrekker storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger (vingespenn ca. 100–130 cm) og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fly raskt mellom grener og trær.
Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hannen bygger vanligvis redet alene. Hunnen legger eggene (vanligvis 2–4) sist i april eller i mai. De ruges (vesentlig av hunnen) i 35–38 døgn, mens ungene er flyvedyktige etter 35–40 døgn. I denne perioden bringer hannen mat til redet. Ungene vokser derfor opp på forholdsvis små byttedyr. De mates av foreldrene i ca. 70 døgn.
Arten jakter og eter andre fugler og mindre pattedyr, fordelt på et stort antall arter. Hunnhauken kan ta større byttedyr enn den mindre hannen – som hare, kråker, skjærer og storfugl. Eller tar hønsehauken mus, ekorn, småfugl, trost, duer o.l. Jaktmetoden er annerledes enn hos store falker, som gjerne stuper ned mot byttet fra stor høyde. Hønsehauken pleier å sitte og lure etter bytte, for så å slå hurtig ned på det. Den flyr med kjappe vingeslag, avbrutt av glideflukt. Som regel holder den seg lavt i terrenget, mellom trærne. Over åpen mark følger den gjerne elvedrag og diker.
En måte å få observert hønsehauk på er å legge merke til kråker som lager spetakkel og jager mot et bestemt område.
Bestanden regnes som livskraftig, men avtar. Hønsehaukbestanden i verden er anslått til 1–10 mill., hvorav 4000–5400 i Norge.[3] Den regnes som Europas 3. vanligste haukefugl, etter musvåk og spurvehauk.
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Hønsehauk (Accipiter gentilis) er en art i haukefamilien og inngår i slekten Accipiter. Slekten inngår i tribuset Accipitrini i underfamilien av hauker (Accipitrinae). Hele ti underarter aksepteres i øyeblikket, men det er stor usikkerhet knyttet til både disse og arten som sådan. Den underarten som opptrer i Norge kalles eurasisk hønsehauk (A. g. gentilis) og er synonym med nominatformen.
