Rovpattedyr eller rovdyr (Carnivora) er ein orden av pattedyr[1] som hovudsakleg jagar og et andre dyr. Det finst om lag 260 slag rovpattedyr. Alle stammer frå eitt dyreslag, kalla Miacis, som levde for om lag 50 millionar år sidan. Dei har liknande hovudform, rundt med ein kjegleforma snute og tydelege hjørnetenner og rovtenner.
Tidlegare pleide ein å dela rovpattedyra inn i to underordenar, Fissipedia, eller dei som stort sett levde på land, og Pinnipedia, av kjøtetande havpattedyr. Nyare klassifiseringssystem som ser meir på det genetiske slektskapet mellom dyra har delt dei inn i to nye grupper, katteaktige rovpattedyr (Feliformia) og hundeaktige rovpattedyr (Caniformia).
Dei fleste rovpattedyra er som sagt kjøtetarar, men mange kan òg ta til seg annan kost.[2] Kjempepandaen et berre plantar. Fordelen med å eta kjøt er at dei utnyttar ei nisje av næringsrike bytte. Ulempa er at å fanga og drepa desse dyra krev mykje energi. Rovdyra må altså alltid vurdera om det å jaga eit byttedyr vil føra til at det vinn eller tapar energi.
Det er ganske sjeldan at rovdyr jagar andre rovdyr. For det første finst det alltid færre kjøtetarar enn planteetarar i eit område, og for det andre er rovdyr utstyrte til å forsvara seg. For mange rovdyr kan sjølv små skader vera livstrugande, ettersom dei hindrar dyra frå å jakta.
Rovpattedyr eller rovdyr (Carnivora) er ein orden av pattedyr som hovudsakleg jagar og et andre dyr. Det finst om lag 260 slag rovpattedyr. Alle stammer frå eitt dyreslag, kalla Miacis, som levde for om lag 50 millionar år sidan. Dei har liknande hovudform, rundt med ein kjegleforma snute og tydelege hjørnetenner og rovtenner.
Tidlegare pleide ein å dela rovpattedyra inn i to underordenar, Fissipedia, eller dei som stort sett levde på land, og Pinnipedia, av kjøtetande havpattedyr. Nyare klassifiseringssystem som ser meir på det genetiske slektskapet mellom dyra har delt dei inn i to nye grupper, katteaktige rovpattedyr (Feliformia) og hundeaktige rovpattedyr (Caniformia).
Dei fleste rovpattedyra er som sagt kjøtetarar, men mange kan òg ta til seg annan kost. Kjempepandaen et berre plantar. Fordelen med å eta kjøt er at dei utnyttar ei nisje av næringsrike bytte. Ulempa er at å fanga og drepa desse dyra krev mykje energi. Rovdyra må altså alltid vurdera om det å jaga eit byttedyr vil føra til at det vinn eller tapar energi.
Det er ganske sjeldan at rovdyr jagar andre rovdyr. For det første finst det alltid færre kjøtetarar enn planteetarar i eit område, og for det andre er rovdyr utstyrte til å forsvara seg. For mange rovdyr kan sjølv små skader vera livstrugande, ettersom dei hindrar dyra frå å jakta.
Rovpattedyr (Carnivora), også kalt rovdyr og (viltlevende arter) rovvilt, er en orden av pattedyr. Artene er i hovedsak kjøttetende predatorer, som primært ernærer seg ved å drepe og ete andre dyr. Artene er i hovedsak terrestriske, men noen arter har sterk marin tilknytning. Dyra varierer i størrelse fra det største rovpattedyret, sjøelefanten (Mirounga leonina & Mirounga angustirostris), som kan veie opp mot fire tonn, til den bittelille snømusa (Mustela nivalis), som sjelden veier stort mer enn 100–130 gram på våre breddegrader.
Rovpattedyrene utviklet seg fra en gruppe pattedyr som eksisterte under sen paleocen (for ca. 66-56 millioner år siden), den eldste epoken under tertiærperioden. I dag anerkjennes 16 distinkte nålevende familier og ca. 280 arter. I tillegg kommer seks kjente utdødde familier og et ukjent antall arter. Disse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; hundelignende rovpattedyr (Caniformia) og kattelignende rovpattedyr (Feliformia).
For omkring 55 millioner år siden levde det et et lite trelevende rovpattedyr kalt Dormaalocyon latouri i de fuktige skogene som den gang fantes i det området vi i dag kjenner som Belgia. D. latouri veide trolig kun omkring 1 kg og lignet på en krysning mellom et ekorn og et kattedyr. Arten ble oppkalt etter småbyen Dormaal, som ligger i nærheten av det stedet forskerne fant fossilene. Blant fossilene var blant annet et ankelbein, som avslører at arten var trelevende. Tannsettet var svært primitivt, men det viser at D. latouri var en svært tidlig form for rovpattedyr.[2]
Uttrykkene rovdyr og rovpattedyr brukes ofte synonymt, men rovdyr kan også brukes generelt om alle predatorer. Men mens de fleste rovpattedyr er predatorer, fins det mange predatorer som ikke er rovpattedyr. Det vitenskapelige navnet, Carnivora, er latin og betyr kort og greit kjøtteter. Det desidert største predatoriske pattedyret er spermhvalen (Physeter macrocephalus).
For omkring 60 millioner år siden oppsto det en parafyletisk gruppe med pattedyr kalt miacoider (Miacoidea), som hadde delvis utviklede rovtannlignende jeksler, men ufullstendig ossifisert auditory bullae. Fra disse oppsto miacidene (Miacidae) for omkring 48 millioner år siden.
For omkring 42 millioner år begynte miacidene å dele seg seg i to grener; en gruppe med fullt tannsett (Miacidae) og en med redusert tannsett (Viverravidae). Gruppen med fullt tannsett utviklet seg senere til Caniformia (hundelignende rovpattedyr), mens gruppen med redusert tannsett utviklet seg til Feliformia (kattelignende rovpattedyr).
Miacidene var små og lignet på mårdyr og snikekatter. Noen var også mye mindre enn disse. Miacidene hadde kropper med korte framlemmer, lange baklemmer og lange haler. Flere av artene levde i trærne og var ypperlige klatrere, andre på bakken. Fossile funn viser at tannsett hos miacidene vare mindre utviklet enn hos moderne rovpattedyr. Kosten besto trolig av virvelløse dyr, øgler, fugler, små pattedyr, insekter og annet.
Rovpattedyrenes søstergruppe ser ut til å være skjelldyrene (Pholidota).
LaurasiatheriaCarnivora
Et alternativt kladogram basert på studier av X. Zhou m. fl. (2011).[3]
Carnivora
Rovpattedyrene er distribuert over alle større landmasser på jorden, unntatt muligens i Oseania. Der ble dingoen (Canis lupus dingo) først introdusert av mennesker for omkring 3 500-6 000 år siden. Pattedyr-predatorene som fantes der fra før av var rovpungdyr (Dasyuridae), slik som tasmansk djevel (stedegen for Tasmania, men utryddet på fastlandet i Australia) og den nå utdødde pungulven. At rovpungdyrene likner morkakerovdyrene er et eksempel på konvergent evolusjon.
Rovpattedyrene okkuperer både terrestriske og akvatiske habitattyper, herunder også semi-akvatiske.
Terretriske rovpattedyrarter tilbringer mesteparten av tiden på land, selv om noen arter også kan jakte eller hvile seg i det våte element. Mange av disse artene er utmerkede løpere, som for eksempel mange canider og kattedyr. De fleste er hurtige, men noen få arter kan også regnes som langdistanseløpere. Andre igjen er utmerkede klatrere som tilbringer mye tid i trær, for eksempel halvbjørner. Akvatiske arter (pinnipedier) er utmerkede svømmer som er mer hjemme i vann enn på land. Noen kan dykke til utrolige 600 meters dyp og være neddykket i mer enn en time. Semi-akvatiske arter er i større grad tilpasset et liv både på land og vann, som for eksempel isbjørn og oter.
Fellesnevneren hos alle rovpattedyr er at tannsettet primært er utrustet med lange hjørnetenner og rovtenner for å spise kjøtt. Særlig er rovtennene et viktig redskap for å kjenne igjen fossile rovpattedyr. Rovtennene utgjøres av at fjerde øvre forjeksel og første nedre jeksel i kjeven er forstørret. Skarpe kanter på disse tennene skjærer mot hverandre og danner et kutteredskap for å skjære i kjøtt og sener. Disse tennene har imidlertid blitt videre modifisert hos noen former, for eksempel hos bjørner, halvbjørner og seler.
Rovpattedyrene er hovedsakelig tilpasset å spise andre dyr. Kjøtt har vekt for vekt mer næring enn planter, og dyreceller mangler plantecellenes tung fordøyelige cellevegger. Rovpattedyrene klarer seg derfor med et enklere fordøyelsessystemet enn eksempelvis planteetere. Det enkle tarmsystemet kan utnytte mer variert føde enn spesialiserte planteetere, og alle rovpattedyr tar i noen grad til seg plantekost. En leopard, som regnes som en sterkt spesialisert kjøtteter, vil også spise bær og frukt tilsvarende 5–10 % av kosten. Rødrev spiser 30–50 % plantemateriale, mens grevling nærmest er altetende og spiser omkring like mye kjøtt som planter. Brunbjørn er overveiende planteeter. Den eneste spesialiserte planteeteren blant dem er panda, som lever nesten utelukkende av bambusskudd.
Siden alle rovpattedyrene foruten panda har en ganske kort tarm, er de avhengige av næringsrik, lettfordøyelig plantekost for å kunne nyttegjøre den, slik som frukt, bær, frø og rotknoller. Selv om mange arter ikke er avhengig av et høyt kjøttinnhold i kosten, må alle ha noe kjøtt for å få i seg næringstoffer de trenger. Kattedyr kan for eksempel ikke selv syntetisere taurin, en organisk syre som man først og fremst finner i kjøtt.
Kragebeinet hos alle rovpattedyr er strekt forminsket og festet med ligament. Hunnene har melkekjertler i buken og hannene testikler som ligger utenfor penis og et penisbein.
Det mest vanlige i dag er å inndele i forhold til evolusjonært slektskap, men det hersker fortsatt en viss usikkerhet omkring slektsforholdet mellom de ulike gruppene og artene. Rovpattedyr kan dessuten systematiseres på flere ulike måter. Noen velger for eksempel å dele dem inn etter biotop eller morfologi.
I klassisk systematikk har rovpattedyrene status som orden, delt inn i en serie familier. Antall familier varierer noe fra verk til verk. For eksempel blir av og til mungoer og snikekatter regnet som én familie, og stinkdyr regnet som en underfamilie av mårdyr. Denne oversikten er etter Dragoo og Honeycutt (1997):[5], men nye anerkjente familier er tillagt listen.
Fissipedia utgjør gruppen med langlemmede landbaserte rovpattedyr, også kalt landrovpattedyr.
Pinnipedia utgjør gruppen med kortlemmede land- og vannbaserte rovpattedyr, også kalt seler eller seldyr.
I Norge forekommer seks av rovpattedyrfamiliene naturlig: Hundedyr, kattedyr, bjørnedyr og mårdyr til lands, samt hvalross og hårsel marint. Mårdyr er den mest artsrike familien med hele åtte arter, hvorav mink er innført. Blant hundedyrene står mårhund oppført på norsk svarteliste som en uønsket art i vår fauna. Denne har innvandret til Norge via Russland og Finland.
Fastlands-Norge er inndelt i åtte rovpattedyrregioner. I disse områdene kontrollerer myndighetene både utbredelsen av og størrelsen på bestandene av de fire største rovdyrene i landet, ulv, bjørn, gaupe og jerv.
Rovpattedyr (Carnivora), også kalt rovdyr og (viltlevende arter) rovvilt, er en orden av pattedyr. Artene er i hovedsak kjøttetende predatorer, som primært ernærer seg ved å drepe og ete andre dyr. Artene er i hovedsak terrestriske, men noen arter har sterk marin tilknytning. Dyra varierer i størrelse fra det største rovpattedyret, sjøelefanten (Mirounga leonina & Mirounga angustirostris), som kan veie opp mot fire tonn, til den bittelille snømusa (Mustela nivalis), som sjelden veier stort mer enn 100–130 gram på våre breddegrader.
Rovpattedyrene utviklet seg fra en gruppe pattedyr som eksisterte under sen paleocen (for ca. 66-56 millioner år siden), den eldste epoken under tertiærperioden. I dag anerkjennes 16 distinkte nålevende familier og ca. 280 arter. I tillegg kommer seks kjente utdødde familier og et ukjent antall arter. Disse kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper; hundelignende rovpattedyr (Caniformia) og kattelignende rovpattedyr (Feliformia).
For omkring 55 millioner år siden levde det et et lite trelevende rovpattedyr kalt Dormaalocyon latouri i de fuktige skogene som den gang fantes i det området vi i dag kjenner som Belgia. D. latouri veide trolig kun omkring 1 kg og lignet på en krysning mellom et ekorn og et kattedyr. Arten ble oppkalt etter småbyen Dormaal, som ligger i nærheten av det stedet forskerne fant fossilene. Blant fossilene var blant annet et ankelbein, som avslører at arten var trelevende. Tannsettet var svært primitivt, men det viser at D. latouri var en svært tidlig form for rovpattedyr.
Uttrykkene rovdyr og rovpattedyr brukes ofte synonymt, men rovdyr kan også brukes generelt om alle predatorer. Men mens de fleste rovpattedyr er predatorer, fins det mange predatorer som ikke er rovpattedyr. Det vitenskapelige navnet, Carnivora, er latin og betyr kort og greit kjøtteter. Det desidert største predatoriske pattedyret er spermhvalen (Physeter macrocephalus).
,_Tierpark_Hagenbeck,_Hamburg,_Germany_-_20070514.jpg){kind=small}
