Bietaren er ein vakkert farga fugl i bietarfamilien. Han er hovudsakleg utbreidd i Sør-Europa aust til Vesleasia, og overvintrar i Afrika sør for Sahara. Stundom, i varme og tørre somrar, trekk nokre individ lenger nord; det er mellom anna rapportert hekkingar frå Sverige og Danmark.
I Noreg vert arten sjeldan observert, men når det skjer er dette om sommaren eller hausten i Sør-Noreg.
Bietaren er på storleik med ein trost, om lag 28 cm, og veg 45 til 60 gram. Han er slankt bygd og har fine fargar: oversida er gul og raud, strupen er gul og undersida er turkisfarga. Nebbet er langt og smalt, og bøyer seg svakt nedover. Halen er òg lang, særleg den midtre halefjæra.
Namnet sitt har bietaren fått fordi han hovudsakleg et bier, humler og kvefsar. Han sit som regel på ei grein, ei telefonlinje eller liknande og speidar etter dei ved å snu hovudet i ulike retningar. Når han oppdagar dei, fer han brått ut i lufta og fangar dei i flukt. Etter å ha drepe byttet ved å slå det mot underlaget; om det er eit insekt med giftbrodd fjernar han òg denne ved å gni han mot steinen eller greina han sit på. Deretter vert dyret svelga heilt.
I hekkesesongen må ein bietar fanga tilsvarande 225 biar om dagen for å fø seg og ungane.
Bietarar kan hekka einskildvis, men som regel lever dei i koloniar. Desse vert som regel lagt til bratte sand- eller jordbakkar, der dei grev ut reirgongar. Holene er som regel litt over ein meter lang med eit ovalt rugekammer inst. Hoa legg 5-7 kvite egg med to dagars mellomrom, og tek til å ruga allereie etter andre egg. Dette gjer at ungane vert fødd til ulik tid og såleis varierer valdsamt i storleik. Den eldste ungen kan ofte vega så mykje som to-tre gongar vekta til den yngste.
Mange av ungane døyr før dei vert sjølvstendige, sidan det ofte kan vera vanskeleg å fanga nok mat til dei. Somme par får hjelp av såkalla hjelparar; som regel eittårige fuglar i nær slekt med paret. Vaksne hannar i par med hjelparar gjer ikkje like stor innsats som fedrar som er åleine med hoa om ansvaret, medan hoa brukar like mykje tid som elles. Ungar frå par med hjelparar klarar seg betre enn ungar som berre har foreldra til å sørga for seg.
Bietaren er ein vakkert farga fugl i bietarfamilien. Han er hovudsakleg utbreidd i Sør-Europa aust til Vesleasia, og overvintrar i Afrika sør for Sahara. Stundom, i varme og tørre somrar, trekk nokre individ lenger nord; det er mellom anna rapportert hekkingar frå Sverige og Danmark.
I Noreg vert arten sjeldan observert, men når det skjer er dette om sommaren eller hausten i Sør-Noreg.
Bieter (vitenskapelig navn Merops apiaster) er en vakkert farga råkefugl. Den er hovedsakelig utbredt i Sør-Europa øst til Lilleasia, og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Av og til, i varme og tørre somre, trekker noen individer lenger nord; det er blant annet rapportert hekkinger fra Sverige og Danmark.
I Norge blir arten sjelden observert, men når det skjer er dette om sommeren eller høsten i Sør-Norge.
Bieteren er på størrelse med en trost, om lag 28 cm, og veier 45 til 60 gram. Den er slank bygd og har fine farger; oversida er gul og rød, strupen er gul og undersida er turkisfarga. Nebbet er langt og smalt, og bøyer seg svakt nedover. Stjerten er også lang, særlig den midterste stjertfjæra.
Navnet har bieteren fått fordi den hovedsakelig et bier, humler og veps. Den sitter som regel på ei grein, ei telefonlinje eller lignende og speider etter insektene ved å snu hodet i ulike retninger. Når den oppdager insektet, drar den brått ut i lufta og fanger det i flukt. Den dreper byttet ved å slå det mot underlaget; om det er et insekt med giftbrodd, fjerner den også denne ved å gni insektet mot steinen eller greina den sitter på. Deretter blir dyret svelga helt.
I hekkesesongen må en bieter fange tilsvarende 225 bier om dagen for å fø seg og ungene.
Bietere kan hekke enkeltvis, men som regel lever de i kolonier. Disse blir som regel lagt til bratte sand- eller jordbakker, hvor bieterne graver ut reirganger. Holene er som regel litt over én meter lang, med et ovalt rugekammer innerst. Hunnen legger 5-7 kvite egg med to dagers mellomrom og tar til å ruge allerede etter andre egg. Dette gjør at ungene blir født til ulik tid, og de varierer derfor voldsomt i størrelse. Den eldste ungen kan ofte veie så mye som to-tre ganger vekta til den yngste.
Mange av ungene dør før de blir selvstendige, siden det ofte kan være vanskelig å fange nok mat til dem. Enkelte par får hjelp av såkalte hjelpere; som regel ettårige fugler i nær slekt med paret. Voksne hanner i par med hjelpere gjør ikke like stor innsats som fedre som er alene med hunnen om ansvaret, mens hunnen bruker like mye tid som ellers. Unger fra par med hjelpere klarer seg bedre enn unger som bare har foreldra til å sørge for seg.
Bieter (vitenskapelig navn Merops apiaster) er en vakkert farga råkefugl. Den er hovedsakelig utbredt i Sør-Europa øst til Lilleasia, og overvintrer i Afrika sør for Sahara. Av og til, i varme og tørre somre, trekker noen individer lenger nord; det er blant annet rapportert hekkinger fra Sverige og Danmark.
I Norge blir arten sjelden observert, men når det skjer er dette om sommeren eller høsten i Sør-Norge.
