Malurtselkta er ei slekt i korgplantefamilien. Ho består av ei gruppe planter som stort sett inneheld hardføre urter og buskvokstrar (stauder). Plantene er fleirårige. Dei fleste er aromatiske med nesten nåleliknande blad. Blomane er små og sit i klasar.
Det vitskapelege slektsnamnet Artemisia kjem frå gudinna Artemis i den greske mytologien. Namnet «malurt» kjem av ei påstått evne til å kunne beskytte klede mot møll.
Ekte malurt blir nytta som krydder, mellom anna i brennevin.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Malurtslekta Malurtselkta er ei slekt i korgplantefamilien. Ho består av ei gruppe planter som stort sett inneheld hardføre urter og buskvokstrar (stauder). Plantene er fleirårige. Dei fleste er aromatiske med nesten nåleliknande blad. Blomane er små og sit i klasar.
Det vitskapelege slektsnamnet Artemisia kjem frå gudinna Artemis i den greske mytologien. Namnet «malurt» kjem av ei påstått evne til å kunne beskytte klede mot møll.
Ekte malurt blir nytta som krydder, mellom anna i brennevin.
Malurter er en gruppe planter som stort sett inneholder hardføre urter og buskvekster (stauder). Plantene er flerårige. De fleste er aromatiske med nesten nålelignende blader. Blomstene er små og sitter i klaser.
Det vitenskapelige slektsnavnet Artemisia kommer fra gudinnen Artemis i den greske mytologien. Navnet «malurt» kommer av en påstått evne til å kunne beskytte klær mot møll.
Ekte malurt brukes som krydder blant annet i brennevin.
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Malurter er en gruppe planter som stort sett inneholder hardføre urter og buskvekster (stauder). Plantene er flerårige. De fleste er aromatiske med nesten nålelignende blader. Blomstene er små og sitter i klaser.
Det vitenskapelige slektsnavnet Artemisia kommer fra gudinnen Artemis i den greske mytologien. Navnet «malurt» kommer av en påstått evne til å kunne beskytte klær mot møll.
Ekte malurt brukes som krydder blant annet i brennevin.
