Pastinaca sativa L.

Pastinakk (Pastinaca sativa) er ein plante i pastinakkslekta som blir brukt som rotfrukt. Han er ein toårig vekst som typisk blir dyrka som eittårig. Planten har kraftige blad og gule blomar i skjerm på relativt lange blomestilkar.^[1] Dyrka typar varierer frå ville ved at dei har større, fortjukka pålerøter.

Botanisk illustrasjon av pastinakk

Planten stammar frå Eurasia. Han har vore brukt som grønsak sidan oldtida. Det finst også forvilla variantar som kan veksa i veg- og grøftekantar og jamvel opptre som ugras.

Kjelder

1. ↑ Carlquist, Gunnar: Svensk uppslagsbok. Bd 20, Svensk Uppslagsbok AB, Malmö 1937, s. 1220.

Bakgrunnsstoff

• Den virtuella floran - Palsternacka
  Denne matartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.

Pastinakk (Pastinaca sativa)

Foto: Quadell

Pastinaca sativa

Pastinakk, Pastinaca sativa, er en inntil 1m høy urt av skjermplantefamilien.

Planten har gule blomster som står i skjerm på relativt lange blomsterstilker. Roten er spiselig spesielt i det første året og egner seg som salat og grønnsaksblanding. Bladene og stilken kan brukes som grønnsak eller salat på våren, når de fortsatt er myke. Frøene brukes som karvelignende krydder. Roten inneholder inulin og rikelig proteiner og mineraler.

I folkemedisin regnes te laget av pastinakk (1 teskje per kopp) som vanndrivende og beroligende.