Bjørnedyr eller tardigradar (Tardigrada, 'dei som går sakte') er mikroskopiske, segmenterte dyr nærskylde leddyra. Dei lever i vassfilm, og er vanlegvis mellom 0,1 og 1,5 mm store.
Kroppen til eit bjørnedyr er delt i fire segment - hovudet ikkje rekna med. Kvart kroppssegment har eit beinpar, og kvart bein har eit par klør eller tær. Utanpå kroppen sit det eit eksoskjelett av kitin som må skiftast ut i takt med at dyret veks.
Bjørnedyra er protostomiar med ekte coelom, men kroppshola er redusert til eit lite holrom rundt kjønnsorgana. Dei er særkjønna og legg egg.
Som med mange artar rundmark og hjuldyr førekjem det euteli hjå bjørnedyra: Alle vaksne individ av ein art har nøyaktig det same talet på celler i kroppen.
Dei fleste bjørnedyra lever av planterestar eller bakteriar, men det finst òg nokre få kjøtetarar.
Bjørnedyr høyrer med mellom dei få dyregruppene som er i stand til kryptobiose. Dette inneber at dei metabolistiske prosessane i kroppen vert redusert til eit minimum, faktisk heilt ned til under 0,01 % av normaltilstanden, og at vassmengda vert redusert til om lag 1 % av det normale. Dette er noko dyra gjer for å klara seg gjennom tøffe tider; når tilhøva vert for harde for dyra kan dei tilsynelatande stoppa alle livsfunksjonar, for så å vakna opp att like friske og raske opptil fleire tiår seinare.
Lista over kva for tilhøve bjørnedyra kan overleva er imponerande:
Det har òg vorte påvist at dyra har sterk toleranse overfor sterke syrer og baser.
Bjørnedyr eller tardigradar (Tardigrada, 'dei som går sakte') er mikroskopiske, segmenterte dyr nærskylde leddyra. Dei lever i vassfilm, og er vanlegvis mellom 0,1 og 1,5 mm store.
Bjørnedyr (Tardigrada - basert på latin tardus - langsom, gradus - steg, trinn) er en rekke av veldig små, men allestedsnærværende organismer.[3] Det mest påfallende fellestrekket for denne gruppen er at de er svært små (til 0,1 til 1,2 mm), noe som har ført til en utvikling der mange organsystemer har blitt sterkt forenklet eller tilbakedannet. Dette gjelder sirkulasjonssystemet, åndedrettsorganer, ekskresjonsorganer, og til og med én av kjønnskjertlene (gonadeene, det vil si testikler eller eggstokker) har gått tapt. Fire beinpar er bevart; i tillegg kommer et par med dolker i munnhulen, formodentlig et modifisert beinpar. Den sekundære kroppshulen er kraftig redusert og er begrenset til kun å omslutte kjønnskjertelen.[4]
Det er beskrevet ca. 1220 arter i alle miljøer fra dyphavet til høyfjellets isbreer; landlevende arter lever blant løv, i mose og så videre og må være omgitt av en vannhinne. De er parasitter eller rovdyr, som lever av enten planteceller eller små dyr (bjørnedyr, hjuldyr, ledd- eller rundormer). En delgruppe av bjørnedyrene (Eutardigrada, som betyr «ekte bjørnedyr») er kjent for å kunne forvandle seg til små tønneformede dvalestadier, som tillater dem å overleve de mest utrolige miljøpåkjenningene (hovedsakelig langvarig tørke og sterk kulde). De kan overleve oppvarming til 151 °C og nedfrysing til –253 °C, overleve høy radioaktivitet, vakuum og trykk opp til 6000 atmosfærer i kryptobiosen (dvalen).[5] Dyret kan være i dvale i opp til ti år.[6]
De ekstreme forholdene dyrene er i stand til å overleve i gjør at de må ha ekstra sterk beskyttelse av genmaterialet, som er i stand til å reparere seg selv etter tørke eller nedfrysing. Bjørnedyrene har på den måten fått inkorporert genetisk materiale fra andre grupper. Ca. 1/6 av bjørnedyrenes genom er tatt fra andre dyr[7].
Tradisjonelt er bjørnedyrene regnet som en «egen» gruppe. Fylogenetisk ser bjørnedyr, fløyelsormer og leddyr alle ut til å stamme fra en prekambrisk gruppe, lobopoder. Forskningsresultater tilsier at bjørnedyr er søstergruppen til leddyrene, det vil si panarthropodene minus bjørne- og fløyelsdyr.[8] Noen systemer regnes bjørnedyrene til leddyrene (altså at leddyr=Panarthropoda). Om man velger å inkludere dem i gruppen Arthropoda (leddyr) eller ikke er en smakssak, men denne høyst spesialiserte gruppe skilte lag med leddyrenes forfedre før de utviklet et ytre skjelett med leddete bein, som er leddyrens kjennetegn.[1]
Bjørnedyr (Tardigrada - basert på latin tardus - langsom, gradus - steg, trinn) er en rekke av veldig små, men allestedsnærværende organismer. Det mest påfallende fellestrekket for denne gruppen er at de er svært små (til 0,1 til 1,2 mm), noe som har ført til en utvikling der mange organsystemer har blitt sterkt forenklet eller tilbakedannet. Dette gjelder sirkulasjonssystemet, åndedrettsorganer, ekskresjonsorganer, og til og med én av kjønnskjertlene (gonadeene, det vil si testikler eller eggstokker) har gått tapt. Fire beinpar er bevart; i tillegg kommer et par med dolker i munnhulen, formodentlig et modifisert beinpar. Den sekundære kroppshulen er kraftig redusert og er begrenset til kun å omslutte kjønnskjertelen.