Dill (Anethum graveolens) er ein krydder- og medisinplante i skjermplantefamilien som opphavleg stammar frå Sentral-Asia. Planten er eittårig og blir 40-60 cm høg, med smale blad som er 10-20 cm lange. Blad og frø blir begge brukte til å gje smak på mat.
Dillblad blir brukt som urter, helst ferske men også tørka, særleg saman med fisk og skaldyr. Frøa blir mellom anna brukte til sylting.
Dill har vore i bruk lenge blant menneska. Det eldste funnet er frå yngre steinalder i Sveits. Ein har også funne kvastar i faraograva til Amenhotep II.
Til dill reknar ein med følgjande underartar eller variantar:
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Dill Dill (Anethum graveolens) er ein krydder- og medisinplante i skjermplantefamilien som opphavleg stammar frå Sentral-Asia. Planten er eittårig og blir 40-60 cm høg, med smale blad som er 10-20 cm lange. Blad og frø blir begge brukte til å gje smak på mat.
Dillblad blir brukt som urter, helst ferske men også tørka, særleg saman med fisk og skaldyr. Frøa blir mellom anna brukte til sylting.
Dill har vore i bruk lenge blant menneska. Det eldste funnet er frå yngre steinalder i Sveits. Ein har også funne kvastar i faraograva til Amenhotep II.
Dill (Anethum graveolens) er en krydder- og medisinplante i skjermplantefamilien. Opprinnelig stammer den fra Sentral-Asia. I dag dyrkes den i mange land i Europa. Dill er en ettårig urt som kan bli opp til en meters høyde. Planten er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy.
Navnet dill kommer fra angelsaksisk dile som norsk og i moderne engelsk har blitt til dill.[1] Oxford English Dictionary fører ordet tilbake til de gammel engelske dili, dile, (dil) dyle som samsvarer med gammelt lavtysk dilli, middelnederlandsk og nederlandsk dille, gammelt høytysk tilli og middelhøytysk tille samt tysk dill og dille, dansk dild og svensk dill.[2] Falk og Torp viser også til formene dilli i oldsaksisk samt sideformen i angelsaksisk dyle, i tysk dialekt Tülle og i eldre dansk dylle.[1]
Falk og Torp mener at ordet henger sammen med det tyske ordet Dolde (blomsterskjerm) fra oldhøytysk toldo som kommer fra den indogermanske roten *dhel (blomstre).[1] Oxford English Dictionary mener at opprinnelsen til de germanske variantene av ordet er ukjent.[2]
Dilla og dylla i norske dialekter, samt oldnorsk dylla brukes i norske dialekter om en annen plante, åkerdylle (Sonchus arvensis).[1]
Det er de smale, velsmakende bladene som blir brukt som krydder, men også frøene kan brukes. De har sterkere smak og brukes ikke så ofte. Dillen har sin selvfølgelige plass sammen med for eksempel gravlaks, dillsaus, krepseanretninger, potetretter, salater og spesielt sammen med fisk og skalldyr.
I Romania blir urten kalt Mărar og blir brukt i borsjtsj eller til å lage sylteagurk.
Dill stammer fra et område rundt Middelhavet og sør i Russland.[3][4] Zohary og Hopf bemerket at «ville og ugresslignende typer dill er utbredt i Middelhavet og i Vest-Asia.» Selv om flere kvister av dill ble funnet i graven til Amenhotep II fra rundt 1400 f.Kr.,[5] rapporteres de at de tidligste arkeologiske bevis for dyrkingen kommer fra sen neolittisk bosetninger på bredder av innsjøer i Sveits rundt 3600 f.Kr.[6] Spor har blitt funnet i romerske ruiner i Storbritannia, og er også nevnt i Matteusevangeliet 23,23[7].
Dillakevitt
Dilldressing
Dillfrø
Dillplanter
|besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp) 
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Dill (Anethum graveolens) er en krydder- og medisinplante i skjermplantefamilien. Opprinnelig stammer den fra Sentral-Asia. I dag dyrkes den i mange land i Europa. Dill er en ettårig urt som kan bli opp til en meters høyde. Planten er på sitt beste når planten er 15-20 cm. høy.
