Bokfinken (Fringilla coelebs) er ein fugl i finkefamilien. Han er om lag 15 cm lang, og veg rundt 20 gram.
Bokfinken har to tydelege kvite vengeband, og issen og nakken er blågrå. Dei ytste stjertfjøra er kvite, og andletet og brystet er brunraudt. Hoa har ei mørk, grøngrå overside, men på undersida er ho ljosare.
Bokfinken hekkar på same stedet kvart år. Reiret vert bygt i tre og ser ut som ei djup skål som er pynta med mose og lav. Bokfinken hekkar i april–juli og han legg tre til seks egg. Rugetida er 13 dagar, og ungane forlèt reiret etter 13–14 dagar. Bokfinken kan få to kull om året.
Bokfinken er ein av dei vanlegaste fuglane i Noreg.
Dei fleste bokfinkane flyg ut av Noreg i september-oktober. Nokre få allereie i august. Trekket går mot sør gjennom Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia. Nokre overvintrar i desse landa. De fleste flyg vidare frå Belgia til Storbritannia og nokre til Irland. Eit mindretal fuglar flyg beint over Nordsjøen til desse øyane. Nokre norske hekkefuglar reiser sørover for å overvintre i det sørvestlege Europa. Eit fåtal bokfinkar overvintrar i Noreg. Bokfinkane kjem att i mars–april, og då kjem hannen eit par veker før hoa. Bokfinken har difor fått det latinske namnet coelebs som tyder 'ugift'. Når hoa kjem, jagar hannen sint alle rivalane sine vekk i frå området sitt.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Bokfink Bokfinken (Fringilla coelebs) er ein fugl i finkefamilien. Han er om lag 15 cm lang, og veg rundt 20 gram.
Bokfinken har to tydelege kvite vengeband, og issen og nakken er blågrå. Dei ytste stjertfjøra er kvite, og andletet og brystet er brunraudt. Hoa har ei mørk, grøngrå overside, men på undersida er ho ljosare.
Bokfinken hekkar på same stedet kvart år. Reiret vert bygt i tre og ser ut som ei djup skål som er pynta med mose og lav. Bokfinken hekkar i april–juli og han legg tre til seks egg. Rugetida er 13 dagar, og ungane forlèt reiret etter 13–14 dagar. Bokfinken kan få to kull om året.
Bokfinken er ein av dei vanlegaste fuglane i Noreg.
Bokfink (Fringilla coelebs) tilhører slekten Fringilla og er en art i finkefamilien. Arten er utbredt i vestlige deler av Palearktis. Femten underarter aksepteres i øyeblikket, men inndelingen av arten er kompleks geografisk og regnes i øyeblikket som uavklart (se inndeling). Nominatformen hekker i nesten hele Fennoskandia (unntatt lengst mot nord), men den regnes stort sett som en kortdistansetrekkfugl på våre breddegrader. Noen fugler overvintrer imidlertid langs kysten av Sør-Østlandet og Sørlandet og langs sørkysten av Sverige. I Danmark regnes den som standfugl.
Bokfinken blir omkring 14–18 cm lang og veier cirka 17–29 g.[1] Nebbet er konisk og fjærdrakten variert og godt kamuflerende i artens naturlige habitat. Mønstret i fjærdrakten er relativt likt mellom underartene.
Nominatformen har to brede hvite vingebånd, og issen og nakken er blågrå. De ytterste stjertfjærene er hvite, og ansiktet og brystet er brunrødt hos nominatformen. Hunnen har en mørk, grønngrå overside, men undersiden er hun lysere. Utfargingen av fjærdrakta varierer imidlertid en god del mellom de ulike underartene.[1]
Bokfinken eter mest små virvelløse dyr og deres larver, men den sper på kostholdet med frø og knopper. Den er en av de vanligste fuglene i Norge, men de fleste trekker til varmere strøk rundt oktober-november.
Om høsten drar de fleste fuglene sør- eller vestover. De kommer tilbake i mars–april, og da kommer hannen et par uker før hunnen. Derfor har også arten fått det vitenskapelige navnet coelebs, som betyr alene eller ugift.[2] Når hunnen kommer, jager hannen vekk alle sine rivaler fra hjemmeområdet.
Bokfinken hekker på samme sted hvert år. Redet blir bygd i trær og ser ut som en dyp skål som er pyntet med mose og lav. Hekkingen skjer i april–juli på våre breddegrader, men dette varierer. Hannen er territorial og forsvarer hjemmeområdet mot inntrengere. Hunnen legger normalt 4–5 egg og ruger dem ut over cirka 10–16 dager.[1] Det er også stort sett hunnen som mater avkommet, men hannen bidrar noe.[1] Ungene blir i redet i 11–18 dager,[1] men mates av foreldrene i opp mot 21 dager etter at de har blitt flygedyktige.[1]
Bokfinken kan få to kull i året. Avkommet hekker selv neste sesong.[1] Arten kan leve til den blir minst 14 år gammel.[1] Egg og unger er utsatt for predasjon fra kråkefugler (Corvidae), ekorn (Sciurus vulgaris), gråekorn (S. carolinensis), huskatter og ulike mårdyr (Mustelidae).[1]
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
Bokfinken består av tre distinkte klader; coelebs (inkludert alle asiatiske og europeiske rasene), spodiogenys (inkludert rasene africana, harterti, moreletti og maderensis) og canariensis (inkludert rasene ombriosa og palmae).[1]
Det er stor variasjonen mellom underartene. Likeledes er det stor variasjon innenfor nominatformen, noe som dessuten inkluderer et antall mellomstadier. Clement (2017) hevder at videre studier av arten er nødvendig, for å avklare forholdet mellom underarter og varianter, herunder også om arten bør deles.[1]
I tillegg til nevnte underarter er det også foreslått en rekke nye, som hortensis (Anhalt, Tyskland), balearica (Mallorca), tyrrhenica (Korsika), schiebeli (Kreta), caucasica (Sør-Kaukasus), og wolfgangi (Tomsk, Vest-Sibir). Alle disse blir i øyeblikket betraktet som synonyme med nominatformen. I tillegg er scotica (Sørvest-Skottland) og hibernicus (Sørvest-Ireland) forslått som nye underarter på De britiske øyer, men disse betraktes i øyeblikket som synonyme med gengleri. I tillegg blir tintillon (Tenerife) betraktet som synonym med canariensis.[1] Det er fortsatt uavklart om disse er selvstendige underarter, synonymer eller mellomformer (altså krysninger mellom ulike underarter).
I tillegg til ovennevnte skal det nevnes, at rasen transcaspia av og til blir feilstavet som transcaspica.[1] Det må også nevnes, at enten nominatformen eller F. c. gengleri har blitt introdusert til Cape Town-området i Sør-Afrika og til New Zealand.[1]
F. c. gengleri
F. c. coelebs
F. c. sarda
F. c. solomkoi
F. c. syriaca
F. c. alexandrovi
F. c. transcaspia
F. c. africana
F. c. spodiogenys
F. c. harterti
F. c. moreletti
F. c. maderensis
F. c. palmae
F. c. ombriosa
F. c. canariensis
F. coelebs egg
Bokfink (Fringilla coelebs) tilhører slekten Fringilla og er en art i finkefamilien. Arten er utbredt i vestlige deler av Palearktis. Femten underarter aksepteres i øyeblikket, men inndelingen av arten er kompleks geografisk og regnes i øyeblikket som uavklart (se ). Nominatformen hekker i nesten hele Fennoskandia (unntatt lengst mot nord), men den regnes stort sett som en kortdistansetrekkfugl på våre breddegrader. Noen fugler overvintrer imidlertid langs kysten av Sør-Østlandet og Sørlandet og langs sørkysten av Sverige. I Danmark regnes den som standfugl.
_m.jpg)
.jpg)
,_Adana_2016-12-25_01-3.jpg)
.jpg)
