Kortvinger (Staphylinidae), også kalt rovbiller, er en meget artsrik gruppe av biller. Det er beskrevet rundt 56 000 arter og mange nye kommer til hvert år, og det er funnet nesten 1 000 arter i Norge, noe som gjør kortvingene til en av de mest artsrike dyrefamiliene overhodet.
De aller fleste kortvinger kjennes lett på at dekkvingene (elytra) er forkortet slik at de ikke dekker mer enn litt av bakkroppen (under halvparten). De kan minne om saksedyr men mangler klypen på bakkroppsspissen. Mange av kortvingene er rovdyr, andre er sopp-etere eller åtseletere. Mange arter er knyttet til maur, såkalte myrmekofiler.
Små til middelsstore (0,5 - 40 mm), ofte slankbygde biller. Kortvinger varierer mye i utseende. Dekkvingene er korte, felles for nesten alle er at dekkvingene ikke dekker hele bakkroppen. Hos de fleste artene dekkes mindre enn halvparten, av bakkroppen. Bare hos noen få arter dekker de hele bakkroppen. Hodet er ofte ganske stort og noe flattrykt, fasettøynene varierer fra ganske små og flate til store og utstående. Antennene er trådformede eller svakt kølleformede, ofte ganske lange og kraftige. Brystskjoldet (pronotum) er gjerne omtrent så langt som bredt og lite bredere enn hodet. Beina er som oftest korte og ofte ganske kraftige. Mange arter er lange og slanke, andre er brede og flate, dråpeformede eller korte og trinne. Mange arter er brune eller svarte men det finnes også en del som er brokete og ganske fargerike. Larvene varierer også mye i utseende men er gjerne langstrakte med korte antenner og to korte haletråder. Bilder av mange ulike medlemmer av denne familien kan finnes på Atlas of rove beetles (Staphylinidae) of Russia and adjacent countries. [1]
Kortvinger kan finnes i de fleste miljøer på land og i vannkanten, men de går ikke ut i vannet. Mange arter finnes mellom løvstrø på bakken. Noen er knyttet til hule trær, andre lever i reir av fugler eller pattedyr. Mange lever av ulike slags sopp. Én gruppe lever i ganger de graver i mudder langs elver og dammer, også ved havet. Noen arter lever i eller av møkk. Ganske mange arter lever i koloniene til sosiale insekter, særlig i maurtuer, der de på ulike måter utnytter maurene. Mange er gode flygere som kan finnes svermende, andre har reduserte flygevinger. Gruppen er primært rovdyr, men noen arter er sannsynligvis soppetere, det er ofte uklart om arter som lever i sopp lever av selve soppen, eller av andre dyr som også lever der.
Flere grupper som i dag blir regnet til kortvingene har tidligere blitt regnet som egne familier. Dette gjelder køllebiller (før: Pselaphidae), dråpebiller (før: Scaphidiidae), ribbekortvinger (før: Micropeplidae), perlebiller (før: Scydmaenidae) og Dasycerinae.
Kortvinger (Staphylinidae), også kalt rovbiller, er en meget artsrik gruppe av biller. Det er beskrevet rundt 56 000 arter og mange nye kommer til hvert år, og det er funnet nesten 1 000 arter i Norge, noe som gjør kortvingene til en av de mest artsrike dyrefamiliene overhodet.
De aller fleste kortvinger kjennes lett på at dekkvingene (elytra) er forkortet slik at de ikke dekker mer enn litt av bakkroppen (under halvparten). De kan minne om saksedyr men mangler klypen på bakkroppsspissen. Mange av kortvingene er rovdyr, andre er sopp-etere eller åtseletere. Mange arter er knyttet til maur, såkalte myrmekofiler.
