dcsimg

Stornesle ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Stornesle (Urtica dioica)[1] er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.

Skildring

 src=
Blomane til ein hannplante.
 src=
Blomane til ein hoplante.

Brennesle blir omlag 30-200 cm høg. Ho har motsette, grovtagga blad og lysegrøne blomar som heng i knippe frå bladhjørna. Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut ei giftig væske når den skjøre, glasaktige spissen blir broten av.[2]

Blomestanden er opprett. Det finst ulike hann- og hoplanter av nesla.[2]

Brennesle veks på næringsrik jord, og er ein indikatorplante for nitrogenrik jord.

Bruk

 src=
Gaudaost med nesle.

Brennesle kan etast og er blitt brukt til suppe, stuing og som krydderurt. Ho kan også brukast til ulike retter som polenta, pesto og puré.[3]

I albansk matlaging er unge nesleblad ein del av fyllet i börek, saman med andre urter og ris.[4][5] I gresk matlaging bruker ein unge blad på liknande vis, som fyll for hortopita, ein variant av spanakopita der ein bruker ville vekstar i staden for spinat til fyll.[6]


Nesle er også brukt ein del til ost, mellom anna til ostetypen Cornish Yarg[7] og til å smaksetja visse typar gaudaost.[8]

I folkemedisinen har nesle vore brukt som middel mot mange sjukdommar. I Hardanger blei til dømes avkoket brukt mot utvendig kløe og hundebitt, rota mot tannverk, og pulverisert til strøpulver på sår. Innvendig blei avkoket tke for brystverk, astma, hoste og fleire sjukdommar.[2]

Dei sterke, tynne bastfibrane i plantestenglane har vore brukt til å laga nett, lette tørkle og stivare nettelduk.[2]

Ein kan også utnytta mineralinnhaldet ved å bruka planten til kompostering eller nesleuttrekk.

For å nytta nesla til mat eller medisin kan ein samla plantedelar med saks og plastpose, eventuelt med hanskar. Brenninga forsvinn etter kontakt med kokande vatn.[9]

Referansar

  1. «Art Urtica dioica L.». Artsdatabanken. Henta 25. november 2017.
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 «nesle» i Store norske leksikon, snl.no.
  3. 1069 Recetas de Cocina (No 423). Wattpad.com (12. mai 2010). Henta 3. juli 2012.
  4. «Byrek me hithra» (på Albanian). Hermes News. 19 March 2012. Henta 14 May 2017. CS1 maint: Unrecognized language (link)
  5. «Byrek me hithra» [Recipe: Nettles Pie] (på Albanian). 13 February 2013. Henta 14 May 2017. CS1 maint: Unrecognized language (link)
  6. «What’s In Your Horta?». Greek Cooking. GreekBoston. Henta 14 May 2017.
  7. «Lynher Dairies Nettles & Garlic». Lynherdairies.co.uk. Henta 5 July 2010.
  8. «Gouda Cheese with Stinging Nettles: Cooking Terms». RecipeTips.com. Henta 5. juli 2010.
  9. Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) (1973). Viltvoksende salatplanter. Oslo: Nyttevekstforeningen.

Litteratur

Bakgrunnsstoff

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Stornesle: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NN

Stornesle (Urtica dioica) er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia authors and editors
original
visit source
partner site
wikipedia NN

Stornesle ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Stornesle (Urtica dioica) (som også kalles brennesle) er en 30-200 cm høy, meget vanlig urt. Den vokser på næringsrik jord, især omkring bebyggelse. Den er indikatorplante for nitrogenrik jord.

Alle overjordiske deler av planten er som regel forsynt med hule brennhår, som man ukorrekt tidligere trodde var fylt med maursyre. Det har vist seg å være en blanding av histamin, acetylkolin og 5-hydroxytryptamin (serotonin) og et enda ikke identifisert stoff. Planten har et høyt innhold av ulike mineraler og vitaminer.

Beskrivelse

Stornesle er en flerårig urt med en flatedekkende, opprett vekstform. Stengelen er firkantet, ru og tett dekket med stive hår. Bladene er 5-16 cm lange, egg- til hjerteformete og langt tilspissete med sagtakket kant. Oversiden er mørkgrønn med dyptliggende ribber, mens undersiden er lysegrønn. Begge sidene er dekket med stive hår.

Planten er særbo, med rent hunlige og rent hanlige individer. Blomstene dannes ved skuddspissene. De enkelte blomster er små og mangler kronblader. Frøene er nøtter.

Roten består av gule, vannrette jordstengler og tallrike loddrette røtter.

Høyde x bredde og årlig tilvekst: 1,5 x 1,5 m (150 x 10 cm/år).

Voksested

Stornesle finnes overalt i Norge på næringsrik jord, steder hvor det er god tilgang til viktige gjødningsstoffer, spesielt nitrogen. Den er indikatorplante for nitrogenrik jord og vokser i plantesamfunn med andre arter som har de samme behovene. Den gror gjerne i stor bestand, hvor andre planter ikke kan hevde seg.

Anvendelse

Planten er spiselig og kan brukes til suppe, stuing og som krydderurt. Mineralinnholdet kan utnyttes ved å bruke planten til kompostering eller nesleuttrekk. Tidligere har man brukt fibrene i plantens stengler til å produsere nettelduk.

Stornesle er en gammel medisin- og matplante. Planten samles med saks og plastpose, eventuelt med hansker. Brenningen forsvinner etter kontakt med kokende vann.[1]

Referanser

  1. ^ Lysebraate, Inger Anne (1903-1999) (1973). Viltvoksende salatplanter. Oslo: Nyttevekstforeningen.

Litteratur

Eksterne lenker

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Stornesle: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Stornesle (Urtica dioica) (som også kalles brennesle) er en 30-200 cm høy, meget vanlig urt. Den vokser på næringsrik jord, især omkring bebyggelse. Den er indikatorplante for nitrogenrik jord.

Alle overjordiske deler av planten er som regel forsynt med hule brennhår, som man ukorrekt tidligere trodde var fylt med maursyre. Det har vist seg å være en blanding av histamin, acetylkolin og 5-hydroxytryptamin (serotonin) og et enda ikke identifisert stoff. Planten har et høyt innhold av ulike mineraler og vitaminer.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO