Mero (Epinephelus marginatus eller Epinephelus guaza) er en abborfisk som lever i saltvann.
Den har en kraftig kropp. Ryggfinnen har 11 piggstråler og 13–16 bløtstråler. Halefinnen er avrundet. Skjellene er små og vokst inn i den tykke huden. Fargen er rødbrun med lysere flekker, og halefinnen har en hvit kant. Vanlig lengde er opptil 90 cm og maksimal lengde 150 cm.
Mero lever på 8–200 m dyp på steinbunn og er svært stedbunden. Føden består hovedsakelig av blekkspruter, men den tar også krepsdyr og fisker. Alle individer begynner livet som hunner, og de blir kjønnsmodne når de er fem år. Når fiskene er mellom ni og 16 år, skifter de kjønn til hanner.
Utbredelsen er todelt og omfatter begge sider av Atlanterhavet. I vest finnes den utenfor kysten til sørøstlige Brasil. I øst finnes den fra Biscaya, eller mer sjeldent De britiske øyer, sørover til Sør-Afrika og inn i Det indiske hav til sørlige Mosambik. Den finnes også i hele Middelhavet.
Overfiske har ført til at denne arten har hatt en betydelig tilbakegang, og den har status som sterkt truet på IUCNs rødliste. Sein vekst og den spesielle forplantningsbiologien gjør arten sårbar. Marine verneområder, forbud mot harpunfiske og økte havtemperaturer har ført til en økning av bestanden i Sør-Frankrike.
Mero (Epinephelus marginatus eller Epinephelus guaza) er en abborfisk som lever i saltvann.
Den har en kraftig kropp. Ryggfinnen har 11 piggstråler og 13–16 bløtstråler. Halefinnen er avrundet. Skjellene er små og vokst inn i den tykke huden. Fargen er rødbrun med lysere flekker, og halefinnen har en hvit kant. Vanlig lengde er opptil 90 cm og maksimal lengde 150 cm.
Mero lever på 8–200 m dyp på steinbunn og er svært stedbunden. Føden består hovedsakelig av blekkspruter, men den tar også krepsdyr og fisker. Alle individer begynner livet som hunner, og de blir kjønnsmodne når de er fem år. Når fiskene er mellom ni og 16 år, skifter de kjønn til hanner.
Utbredelsen er todelt og omfatter begge sider av Atlanterhavet. I vest finnes den utenfor kysten til sørøstlige Brasil. I øst finnes den fra Biscaya, eller mer sjeldent De britiske øyer, sørover til Sør-Afrika og inn i Det indiske hav til sørlige Mosambik. Den finnes også i hele Middelhavet.
Overfiske har ført til at denne arten har hatt en betydelig tilbakegang, og den har status som sterkt truet på IUCNs rødliste. Sein vekst og den spesielle forplantningsbiologien gjør arten sårbar. Marine verneområder, forbud mot harpunfiske og økte havtemperaturer har ført til en økning av bestanden i Sør-Frankrike.
