Perleugla er mellom dei mindre norske ugleartane og kan verta funnen i Trøndelag og på Aust- og Sørlandet. Arten liker best gamal barskog, og lever i store delar av Eurasia og Nord-Amerika.
Perleugla vert opptil 25 cm lang og kan vega opptil 160 g. Fjørdrakta er gråbrun med store kvite flekker på oversida, undersida er lysare. Ungfuglar er heilt brune.
Perleugla hekkar frå mars til juni, og nyttar som regel reirhòl frå større hakkespettar. Hoa legg 3-7 egg og rugar dei i underkant av ein månad. Ungane vert verande hjå foreldra i litt over 30 dagar.
Perleugla er mellom dei mindre norske ugleartane og kan verta funnen i Trøndelag og på Aust- og Sørlandet. Arten liker best gamal barskog, og lever i store delar av Eurasia og Nord-Amerika.
Perleugle (Aegolius funereus) er en art i uglefamilien (Strigidae) og tilhører slekten Aegolius, som teller fire arter. Perleugla eksisterer i kraft av seks underarter, hvorav nominatformen (A. f. funereus) hekker i store deler av Fennoskandia. Arten er muligens den vanligste ugla i Norge, men den mangler over det meste av Vestlandet, bortsett fra i indre strøk, som på Voss.
Perleugla blir cirka 21–28 cm lang og veier omkring 120–195 g.[3] Hunnen blir størst.[3] Arten har et vingespenn på cirka 53–60 cm. Den er brun på oversiden med hvite flekker (som perler) på skulderpartiet og hodet, som er stort med gule øyne og ansikt rundt med gråhvite ansiktsparaboler. Brystet er gråhvitt med brunt stripemønster.
De forskjellige underartene varierer noe i utfarging. I Nordøst-Sibir (Kolyma og Kamtsjatkahalvøya) er den generelt noe lysere enn på våre trakter. I Nord-Amerika er den derimot snarere litt mørkere, noe som kommer til uttrykk gjennom at ansiktsparabolene er mer grå og tydeligere markert.
Ugla jakter etter mat stort sett om natten, de spiser lemen, små pattedyr og i en del tilfeller andre småfugler. Langt mot nord uten fullt dagslys hender det at de også jakter om dagen.
Perleugla lager reiret sitt som oftest i et tre, gjerne i et hull som tidligere har vært brukt av hakkespett og svartspett. Den kalles derfor en sekundær hullruger. Det hender også at de bruker fuglekasser. Hvis man lager fuglekasse til denne uglen, er man nødt for å fylle flis i bunnen av kassen. Perleugla lager ikke reir. Hunnen legger fra 2 til 7 egg som hun ruger i cirka 27 dager. Ungene får føde i cirka 3 uker. Etter den perioden er over splittes familien opp. Bestandstørrelsen påvirkes av såkalte smågnagersvingninger. I motsetning til mange andre ugler, og forsåvidt andre fugler – er denne svært vant til mennesker, nærmest tam og viser få tegn til frykt. Om du stikker hode inn i en kasse hvor Perleuglen holder til, vil den som regel sitt i samme tre å se på, eller like i nærheten. Ungene er heller ikke redde når de begynner å hoppe ut av kassen/reiret.
Inndelingen følger Taxonomy in Flux[4] og er i hovedsak basert på Wink et al. (2008)[5] og Fuchs et al. (2008b)[6]. Underfamilien er delt i ni slekter og en underslekt. En art antas å være utdødd.
Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[1] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men antas å være beskrivende.
Perleugle (Aegolius funereus) er en art i uglefamilien (Strigidae) og tilhører slekten Aegolius, som teller fire arter. Perleugla eksisterer i kraft av seks underarter, hvorav nominatformen (A. f. funereus) hekker i store deler av Fennoskandia. Arten er muligens den vanligste ugla i Norge, men den mangler over det meste av Vestlandet, bortsett fra i indre strøk, som på Voss.
