nomes no trilho de navegação
Lofamilien er ein biologisk familie av loer, boltitar og viper i ordenen vade-, måse- og alkefuglar, Charadriiformes. Totalt er det klassifisert ca. 66 artar.
Dette er små til mellomstore vadefuglar med kompakt kropp, kort, tjukk hals og lange, vanlegvis spisse venger. Dei varierer i storleik frå svartkronelo på 26 gram og 14 cm til maskevipe på opptil 370 gram og 38 cm.
Dei er distribuert på opent land over heile verda, hovudsakleg i habitat nær vatn, sjølv om det er nokre unntak, ørkenboltit, til dømes, føretrekkjer steingrunn i ørkenen i Sentral- og Vest-Australia.
Desse fuglane finn føde med hjelp av synet, heller enn ved å søkje med lange nebb som nokre sniper gjer. Dietten femnar om insekt, makk eller andre virvellause dyr avhengig av type habitat dei lever i. Jaktteknikken er vanlegvis ein springe-og-pause teknikk, snarare enn stadige undersøkingar slik nokre av dei andre gruppene av vadefuglar gjer. I hekketida vernar dei territoria sine med hjelp av sterkt synlege oppvisingar.
Generelt har større artar i familien ofte blitt kalla viper, mindre artar loer eller boltitar. Loer, boltitar og viper i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[2]
Slekt Pluvialis
Slekt Oreopholus
Slekt Vanellus
Slekt Charadrius
Slekt Erythrogonys
Slekt Thinornis
Slekt Elseyornis
Slekt Peltohyas
Slekt Anarhynchus
Slekt Phegornis
Lofamilien er ein biologisk familie av loer, boltitar og viper i ordenen vade-, måse- og alkefuglar, Charadriiformes. Totalt er det klassifisert ca. 66 artar.
Dette er små til mellomstore vadefuglar med kompakt kropp, kort, tjukk hals og lange, vanlegvis spisse venger. Dei varierer i storleik frå svartkronelo på 26 gram og 14 cm til maskevipe på opptil 370 gram og 38 cm.
Dei er distribuert på opent land over heile verda, hovudsakleg i habitat nær vatn, sjølv om det er nokre unntak, ørkenboltit, til dømes, føretrekkjer steingrunn i ørkenen i Sentral- og Vest-Australia.
Desse fuglane finn føde med hjelp av synet, heller enn ved å søkje med lange nebb som nokre sniper gjer. Dietten femnar om insekt, makk eller andre virvellause dyr avhengig av type habitat dei lever i. Jaktteknikken er vanlegvis ein springe-og-pause teknikk, snarare enn stadige undersøkingar slik nokre av dei andre gruppene av vadefuglar gjer. I hekketida vernar dei territoria sine med hjelp av sterkt synlege oppvisingar.
Lofamilien eller loer (Charadriidae) er en familie av lofugler (Charadrii) i ordenen vade-, måke- og alkefugler. Familien har fire representanter i Norge (sandlo, dverglo, boltit og vipe).
Lofamilien består av mellomstore (12–38 cm) arter med en oppreist holdning når de står. Artene har runde, relativt små hoder med store øyne og et kort, rett nebb. Fuglene er vadere, som typisk trives på våtmark, gressletter og tundra nær vann, samt langs kyststripen. Habitatet deles som regel med fugler i snipefamilien (Scolopacidae).[2]
Artene i lofamilien er trekkfugler som ofte opptrer i flokk, men flokkene, som kan omhandle alt fra et fåtall individer til flere tusen fugler, er verken spesielt tettpakket eller nært sammenknyttet. Selv under trekket kan fuglene fly alene, parvis eller i flokker som kan telle flere tusen individer. Når trekket omhandler lange distanser og mange fugler, flyr artene i V-formasjon for å spare energi. Som oftest består flokken av fugler i samme art, men det er også eksempler på flokker som omhandler flere lignende arter. Disse flokkene er mest typiske i starten eller slutten av trekket, og fungerer nærmest som oppsamlingsflokker for de mest hastige eller etternølerne.[2]
Fuglene danner par eller mindre reproduktive grupper og forsvarer en flekk på marken som sitt hekkeområde. Sånne små områder forsvares også utenfor hekketiden, siden loene også forsvarer matterritorier, både under trekket og der fuglene overvintrer.[2]
Loer eter små virvelløse dyr som lever på eller like under bakken. Leddyr, småormer og ulike larver og insekter utgjør det meste av dietten, i ferskvanns- og kystmiljø også små krepsdyr, krabber, reker, amfibier og tanglus med mer. Nesten alle artene har ventende eteatferd. Det vil si at fuglene venter til byttet enten kommer til overflaten eller, om detalt er der, beveger seg, før fuglene løper hurtig til byttet og fanger det. Et unntak er skjevnebbloen på Ny-Zealand, som har utviklet en helt spesiell teknikk for å fange usynlige bytter under steiner i elvene.[2]
Forskere antar at loene kan ha oppstått under eocen, for cirka 40 millioner år siden, men det er ikke gjort fossile funn som kan bekrefte dette. De eldste fossilene i Charadriidae stammer fra slektene Charadrius (Colorado, USA) og Vanellus (Belgia) og dateres til oligocen, for omkring 30 millioner år siden.[2]
Inndelingen under følger Boyd (2016),[3] som i all hovedsak støttes av HBW Alive, som imidlertid også regner inn de to slektene Pluvianus og Pluvialis. Familien teller derfor 71 arter der.[2] Disse blir imidlertid her regnet som slekter i egne familier av lofugler; henholdsvis i Pluvianidae (Pluvianus) og Pluvialidae (Pluvialis).
Dos Remedios et al. (2015) har vist oss at Charadriinae (som består av tre klader) er den basale gruppen i familien, og at Vanellinae og Anarhynchinae er søstergrupper. I Charadriinae er slekten Oreopholus basal i sin egen klade, og søster til alle andre i denne underfamilien. Videre er Phegornis og Zonibyx søsterslekter i sin egen klade. De resterende slektene danner den siste kladen i Charadriinae.[4]
Dos Remedios inkluderte alle artene unntatt en art i slekten Charadrius i sin undersøkelse, noe som førte til at slekten måtte revideres. Kun fire arter er tilbake, mens de resterende ble flyttet til andre slekter. Disse er merket i oppstillingen under.[4]
Lofamilien eller loer (Charadriidae) er en familie av lofugler (Charadrii) i ordenen vade-, måke- og alkefugler. Familien har fire representanter i Norge (sandlo, dverglo, boltit og vipe).
