Mahonieslekta (Mahonia) er ei slekt i berberisfamilien. Mange botanikere anerkjenner ikke lenger denne slekta og plasserer artene i Berberis. Flere av artene er viktige hageplanter, og slektsnavnet er mye brukt av gartnere.
Artene er eviggrønne busker eller små trær, 0,3–8 m høye. De kan skilles fra Berberis i snever betydning på det ikke er noen forskjell på hovedskuddet og skudd fra bladhjørnene. De har aldri torner, og bladene er ulikefinnete. De gule blomstene sitter i en tett blomsterstand. Frukten er et blått eller svart bær.
De fleste av de omtrent 60 artene vokser i Øst- og Sørøst-Asia, men slekta finnes også i vestlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika. Mahonie (Mahonia aquifolia) er vanlig forvillet i Europa og sprer seg nå raskt på Østlandet i Norge. Fossiler av Mahonia er kjent fra Europa i tidsrommet oligocen til pleistocen.
Mahonieslekta (Mahonia) er ei slekt i berberisfamilien. Mange botanikere anerkjenner ikke lenger denne slekta og plasserer artene i Berberis. Flere av artene er viktige hageplanter, og slektsnavnet er mye brukt av gartnere.
Artene er eviggrønne busker eller små trær, 0,3–8 m høye. De kan skilles fra Berberis i snever betydning på det ikke er noen forskjell på hovedskuddet og skudd fra bladhjørnene. De har aldri torner, og bladene er ulikefinnete. De gule blomstene sitter i en tett blomsterstand. Frukten er et blått eller svart bær.
De fleste av de omtrent 60 artene vokser i Øst- og Sørøst-Asia, men slekta finnes også i vestlige Nord-Amerika og Mellom-Amerika. Mahonie (Mahonia aquifolia) er vanlig forvillet i Europa og sprer seg nå raskt på Østlandet i Norge. Fossiler av Mahonia er kjent fra Europa i tidsrommet oligocen til pleistocen.
