Menneskeapar er ein underorden av primatane som består av to familiar, Hylobatidae (gibbonar), og Hominidae (eigentlege menneskeapar, inkludert menneske). Alle artane i gruppa har gripehender og manglar hale, og dei høyrer med mellom dei meir intelligente dyra på kloten.
Menneskeapar er ein underorden av primatane som består av to familiar, Hylobatidae (gibbonar), og Hominidae (eigentlege menneskeapar, inkludert menneske). Alle artane i gruppa har gripehender og manglar hale, og dei høyrer med mellom dei meir intelligente dyra på kloten.
Menneskeaper (Hominoidea) er en overfamilie som består av haleløse primater med store hoder, lange armer, og lange ben. Gruppen tilhører østapene (Catarrhini) og deles inn i to familier; Hominidae (egentlige menneskeaper, som er storvokste) og Hylobatidae (gibbonaper, som er småvokste). Menneskeapene forekommer i Afrikas og Sydøst-Asias regnskoger; unntaket i så måte er mennesket, som – evolusjonært sett i nyere tid – har tatt i bruk et adskillig større utbredelsesområde.
Inndelingen under følger stort sett Goodman et al. (1990)[1] og Groves (2005).[2] Slektskapsforholdene mellom menneskeapene er, gjengitt i hierarkisk skrivemåte og supplert med en evolusjonær tidsskala.
Ordet menneskeape blir brukt på ulike måter. I videste forstand regnes gibboner, sjimpanser, gorilla, menneske og orangutang til menneskeapene. Dette tilsvarer gruppen med det vitenskapelige navnet Hominoidea i oversikten over.
Man ser også at betegnelsen menneskeaper blir brukt på gruppen med det vitenskapelige navnet Hominidae, at gibbonene altså ikke regnes med blant menneskeapene.
Den tredje måten å bruke menneskeape på, er å ekskludere både gibbonene og mennesket. I så fall er kun gorillaen, orangutangen og sjimpansene menneskeaper. Denne gruppen gikk under navnet Pongidae. Men i og med at en slik gruppe er kunstig – som man også kan se av oversikten over – er den på vei ut av vitenskapen.
Det er viktig å huske på at denne «uenigheten» kun er et spørsmål om gruppenes benevnelse (som er et skjønnsspørsmål), ikke om gruppenes slektskapsforhold (som er et vitenskapelig spørsmål). At gibbonene er søstergruppen til (de egentlige) menneskeapene, betviles per i dag ikke lenger.
Et annet spørsmål som i lang tid klarte å ta oppmerksomheten fra de relevante vitenskapelige spørsmålene, var om arten menneske «fortjener» sin egen systematisk familie eller «bare» underfamilie. Slike taksonomiske kategorier er biologisk sett innholdsløse, derfor er debatten i dag foreldet. I oversikten over har mennesket «bare» fått sin egen slekt (og deler både familien Hominidae, underfamilien Homininae og tribusen Hominini med sjimpansene). Dette gir ikke uttrykk for at mennesket er mindre spesielt enn man antok tidligere. Man har bare innsett at taksonomiske kategorier ikke er det rette verktøyet for å uttrykke dette.
Menneskeaper er med opptil 275 kg kroppsmasse de største primatene. De har evnen til å gå oppreist på to bein.
De egentlige menneskeapene er sosiale dyr med en høyt utviklet evne til kommunikasjon. Næringen er hovedsakelig planter. Også et langt svangerskap og en etterfølgende lang periode der avkommet er helt avhengig av foreldrene, er felles for artene.
Menneskeaper (Hominoidea) er en overfamilie som består av haleløse primater med store hoder, lange armer, og lange ben. Gruppen tilhører østapene (Catarrhini) og deles inn i to familier; Hominidae (egentlige menneskeaper, som er storvokste) og Hylobatidae (gibbonaper, som er småvokste). Menneskeapene forekommer i Afrikas og Sydøst-Asias regnskoger; unntaket i så måte er mennesket, som – evolusjonært sett i nyere tid – har tatt i bruk et adskillig større utbredelsesområde.