Nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus) er ein art av kloakkdyr (Monotremata) som er stadeigen for nordaustlege, austlege og søraustlege Australia, medrekna Tasmania og King Island.[1] Arten er karakterisert av eit breitt andeaktig nebb, er semi-akvatisk (ferskvatn) og semi-fossorial, og trivst i elver og innsjøar.
Nebbdyret er einaste nolevande art i slekta Ornithorhynchus, som er einaste slekt i familien Ornithorhynchidae. Kloakkdyra omfattar elles fem nolevande arter av pattedyr, som alle legg egg, i staden for å føda levande ungar. Dei nytter også elektrolokalisering for å sansa bytte. Nebbdyret tilhøyrer dessutan dei få artene av pattedyr som har gift.
Nebbdyr har ein svært karakteristisk utsjånad, ettersom dei har hornplater som formar eit flatt nebb, i staden for tenner. Eigentleg er det egiedommelege nebbet ei enno meir eigedommeleg snute. Andre artar kan ha hatt eit liknande «nebb», men desse er no utdøydde. Dette gjeld blant anna artane i slekta Obdurodon, men desse kan ha hatt tenner. Nyklekte nebbdyr har ein slags tenner, men desse forsvinn under oppveksten. Nebbet er likevel heilt ulikt det til fuglane, som består av to halvdelar (overnebbet og undernebbet) som kan opnast for munnhòla. Hos nebbdyret er likevel nebbet eit stort sensororgan, som har opninga til munnhòla på undersida. Naseopningane ligg på den dorsale overflata av nebbet, medan auge og øyre ligg i furer like bak. Furene kan lukkast når arten dykkar.
Nebbdyr har pels, korte lemmar og fem tær med symjehud mellom på kvar fot, og dessutan flat hale som ein bever. Halen fungerer som ror og feittlager, slik at dyret kan overleva vinteren når det er lite mat. Arten er ein god symjar, og er ein stor del av livet i vatn på jakt etter mat.
Nebbdyr har ein giftspore gøymt i pelsen på kvart bakbein. Berre vaksne hannar har spora, sjølv om begge kjønn blir fødde med henne. Hoa mistar spora under utviklinga. Det er uklart kor potent denne gifta er, men ho kan gje menneske akutt smerte og opphovning.[2]
Nebbdyra er nært knytt til vatn og grev gangar med opning både over og under vatn.
Nebbdyret er utbreidd langs den australske austkysten, Tasmania og langs innsjøar og elver i Bendigo-området. Det finst ein introdusert populasjon vest på Kangaroo Island.[1]
Nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus) er ein art av kloakkdyr (Monotremata) som er stadeigen for nordaustlege, austlege og søraustlege Australia, medrekna Tasmania og King Island. Arten er karakterisert av eit breitt andeaktig nebb, er semi-akvatisk (ferskvatn) og semi-fossorial, og trivst i elver og innsjøar.
Nebbdyret er einaste nolevande art i slekta Ornithorhynchus, som er einaste slekt i familien Ornithorhynchidae. Kloakkdyra omfattar elles fem nolevande arter av pattedyr, som alle legg egg, i staden for å føda levande ungar. Dei nytter også elektrolokalisering for å sansa bytte. Nebbdyret tilhøyrer dessutan dei få artene av pattedyr som har gift.
Nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus) er en art av kloakkdyr (Monotremata) som er stedegen for det nordøstre, østre og sørøstre Australia, inkludert Tasmania og King Island. Arten karakteriseres av et bredt andelignende nebb, er semi-akvatisk (ferskvann) og semi-fossorial, og trives i elver og innsjøer.
Nebbdyret er eneste nålevende art i slekten Ornithorhynchus, som er eneste slekt i familien Ornithorhynchidae. Kloakkdyrene omfatter ellers fem nålevende arter av pattedyr, som alle legger egg, i stedet for å føde levende unger. Nebbdyret tilhører dessuten de få artene av pattedyr som har gift.
Nebbdyr har et svært karakteristisk utseende, i det arten har hornplater som former et flatt nebb, i stedet for tenner. Egentlig er det eiendommelige nebbet ei ennå mer eiendommelig snute. Andre arter kan ha hatt et lignende «nebb», men disse er utdødd. Dette gjelder blant annet artene i slekten Obdurodon, men disse kan ha hatt tenner. Nyklekte nebbdyr har en slags tenner, men disse forsvinner under oppveksten. Nebbet er imidlertid fullstendig ulikt fuglenes, som består av to halvdeler (overnebbet og undernebbet) som åpnes og avslører munnhulen. Hos nebbdyret er imidlertid nebbet et gedigent sensororgan, som har åpningen til munnhulen på undersiden. Neseåpningene er lokalisert på dorsale overflaten av nebbet, mens øyne og ører er lokalisert til furer like bak. Furene kan lukkes når arten dykker. Nebbdyret er utbredt langs den australske østkysten, Tasmania og langs innsjøer og elver i Bendigo området.
Nebbdyr har pels, korte lemmer og fem tær med svømmehud mellom på hver fot, samt flat hale som en bever. Halen fungerer som ror og fettlager, slik at den kan overleve vinteren når det er lite mat. Arten er en ypperlig svømmer, som tilbringer en stor del av livet i vann, på jakt etter mat.
Nebbdyr har en giftspore gjemt i pelsen på hvert bakben. Bare voksne hanner har sporene, selv om begge kjønn fødes med det. Hunnen mister imidlertid sine sporer under utviklingen. Det er uklart hvor potent denne giften er, men den gir akutt smerte og opphovning.[2]
Nebbdyrene er nært knyttet til vann og graver ganger med åpning både over og under vann.
Nebbdyr (Ornithorhynchus anatinus) er en art av kloakkdyr (Monotremata) som er stedegen for det nordøstre, østre og sørøstre Australia, inkludert Tasmania og King Island. Arten karakteriseres av et bredt andelignende nebb, er semi-akvatisk (ferskvann) og semi-fossorial, og trives i elver og innsjøer.
Nebbdyret er eneste nålevende art i slekten Ornithorhynchus, som er eneste slekt i familien Ornithorhynchidae. Kloakkdyrene omfatter ellers fem nålevende arter av pattedyr, som alle legger egg, i stedet for å føde levende unger. Nebbdyret tilhører dessuten de få artene av pattedyr som har gift.
