Skjoldlus er ei stor gruppe insekt innanfor nebbmunnane. Dei er særs små og lever stort sett som parasittar på plantar, bortsett frå somme som et sopp. Det er skildra rundt 8 000 artar i 28 familiar på verdsbasis. I Noreg er 36 av desse registrert, fordelt på sju familiar. Sannsynlegvis er det reelle talet ein del høgare; i Danmark har ein funne heile 63 ulike artar.
Skjoldlus er små insekt med stor skilnad på kjønna. Hoene er som oftast trege med utydeleg leddelingo og reduserte bein og augo. Dei manglar både vengjer og antenner. Ullskjoldlushoer er bevegelege gjennom heile livet, medan artar som utviklar skal eller ekte skjold er fastsitjande bortsett frå i første larvestadium.
Hannane er mykje mindre enn hoene og er ganske smale. Dei har trådforma antenner og eit nåleforma paringsorgan bakst på kroppen. Nokre artar har to par vengjer, andre har eitt eller ingen. Hann-skjoldlus har særs korte liv; det varierer frå nokre timer til nokre dagar.
Larvane er papirtynne og flate, og er like for begge kjønn. Dei har antenner, og eitt fotledd med klo på beina.
Skjoldlus lever på plantar og syg saft av dei. Dei fleste artane går på mange ulike forskjellige planteartar, og mange er farlege skadedyr. Saftsuginga får blada til å bli misfarga eller få nekroseflekkar. Ein del artar skil i tillegg ut store mengder honningdogg - ekskrement med særs høgt sukkerinnhald - og gjev med det grobotn for svertesopp.
Skjoldlus formeirar seg stort sett kjønna, men partenogenese skjer òg. Ein del artar føder levande ungar. I Noreg er livssyklusen vanlegvis på ein generasjon i året, men det kan vera fleire i drivhus og på stoveplantar.
Desse insekta har mange naturlege fiendar. Særleg snyltekvefsar er viktige, men òg marihøner er vanlege predatorar på skjoldlus.
Skjoldlus er ei stor gruppe insekt innanfor nebbmunnane. Dei er særs små og lever stort sett som parasittar på plantar, bortsett frå somme som et sopp. Det er skildra rundt 8 000 artar i 28 familiar på verdsbasis. I Noreg er 36 av desse registrert, fordelt på sju familiar. Sannsynlegvis er det reelle talet ein del høgare; i Danmark har ein funne heile 63 ulike artar.
Skjoldlus (Coccoidea) er en gruppe med plantelus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
Skjoldlus er en gruppe med ganske forskjellig utseende plantelus. Enkelte arter er bare én millimeter lang, mens andre er større, opptil 5-6 millimeter. Noen, for eksempel familien sekkskjoldlus (Ortheziidae), ser ut som temmelig normale insekter, med markert hode, velutviklede munndeler, trådformede antenner og funksjonelle bein, mens voksne hunner av andre grupper ikke ligner på insekter i det hele tatt, men nærmest om små muslinger. Mange har kroppen dekket av et tykt lang av hvit voks, som kan være dratt ut til ull-aktige tråder. Hos andre gjemmer dyret seg under et hardt, hornaktig skjold. Hannene, der de finnes, er ganske små, gjerne rundt en millimeter lange, og har ett par rundede vinger uten påfallende årenett. De er ganske kortlivede og mange arter er helt parthenogenetiske, hanner forekommer ikke. Nymfene ser mer ut som ordinære insekter, vanligvis avlangt-ovale med velutviklede bein og antenner.
Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver.
De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. Noen skiller ut et vokslignende stoff, som de lever under, Dette stoffet er god beskyttelse. Både som kamuflasje, men også dersom planten sprøytes med insektmiddel, siden det er med på å hindre insektgiften å skikkelig nå selve dyret. Andre er glatte og runde som perler og kan ligne en liten utvekst eller noe på vertsplanten.
De voksne (imago) hunnene kan ofte ikke bevege seg, og har sterkt reduserte eller helt manglende bein og antenner, ofte heller ikke noe klart definert hode. De er sitter rett og slett fast i planten de lever på og har bare bevart de organene de trenger for å ete og produsere egg.
Skjoldlus lever på mange ulike slag planter.
Hanner utvikles til individer med vinger. De kan ikke ta til seg føde og lever derfor ikke mer enn noen dager.
Skjoldlus har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Forplantning og utvikling i denne gruppen foregår på mange måter. Typisk har hunnene og hannene ulike utviklingsforløp: hunnene går gjerne gjennom færre nymfestadier (gjerne to for hunnene og fire for hannene) enn hannene, og de ser helt annerledes ut. Jomfrufødsel (partenogenese) er vanlig.
Mange arter regnes som skadedyr på planter i hjemmet, hagen, gartneri, og landbruk. Særlig er skjoldlusene et stort problem i varme områder, hos oss er de av mindre betydning, i alle fall utendørs. Noen arter er vanskelige å bekjempe og har derfor betydelig økonomisk betydning som skadedyr, særlig gjelder dette de artene som gjemmer seg bak et vokslignende stoff. Likeså de voksne hunnene som har satt seg fast på planten.
Bekjempelse ved sprøyting er mest effektiv mot de unge nymfestadiene, fordi disse kryper rundt på planten. Et angrep på en plante kan bekjempes med biologisk kontroll, som innebærer å bruke naturlige fiender, slik som marihøner og parasittiske fluer. Såpevann kan også være effektivt som bekjempningsmiddel.
På den andre siden har medlemmene i familien Dactylopiidae positiv økonomisk betydning som produsenter av det røde fargestoffet karmin, som brukes i mange ulike produkter. Fra arten lakkskjoldlus (Kerria lacca, Kerriidae) får man produktet skjellakk. Noen skjoldlus kan også brukes i biologisk kontroll av innførte planter som sprer seg.
Skjoldlusene deles inn i to grupper. Gruppen primitive skjoldlus ("archaeococcids") omfatter familiene Margarodidae, Ortheziidae, Carayonemidae, Phenacoleachiidae og muligens Putoidae (plasseringen av den siste gruppen er usikker). De øvrige familiene tilhører gruppen avanserte skjoldlus ("neococcids").
Skjoldlus (Coccoidea) er en gruppe med plantelus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.
