Helhodefisker, kalles også havmus på norsk, er bruskfisk beslektet med haier og skater, til tross for at de har et avvikende utseende.
Dets latinske navn er inspirert av det greske fabeldyret Chimera, som er en blanding av løve, geit og slange.
Forplantningen foregår på samme måte som hos de resterende bruskfisk. De er utelukkende marine, og finnes vanligvis på dypere vann. De regnes for å være en alderdommelig gruppe.
Fremre del av første ryggfinne har en pigg forbundet med en giftkjertel. Overkjeven er fastvokst til kraniet, derav navnet helhodete fisker. Tre gjellespalter som er dekket av et gjellelokk. De har ingen spirakel. Store øyne med iriserende grønt tilpasset svakt lys på store dyp. Vann tas inn i munnen gjennom en kanal dannet av nesegropene.
Benytter hovedsakelig sine forstørrete brystfinner til å svømme, den lange og piskelignende halen har svakt utviklet muskulatur. Dette gjør dem til relativt sakte svømmere. Som hos andre bruskfisk består finnestrålene av hornstoff.
Unge individer har svakt utviklete hudtenner på kroppen, voksne individer har naken hud, med unntak av hannens karakteristiske hefteorgan på hodet som benyttes under paring.
Legger temmelig store egg i hornkapsler.
I motsetning til andre bruskfisk har de ingen felles kloakkåpning, produkter fra tarmen og nyrene har hver sin åpning.
Mangler egentlige tenner men har sammenvokste munnplater som skiftes sjelden og som vokser kontinuerlig. Et par i underkjeven og to par i overkjeven.
Fordøyelsessystemet er enkelt og magesekk mangler.
Ribbein mangler og ryggstrengen beholdes gjennom hele livet. Den er omgitt av tynne ringer, men mangler egentlige ryggvirvler.
De mangler også Leydigs organ og det epigonale organ, organer som vi kun finner hos bruksfiskene.
Helhodefisker, kalles også havmus på norsk, er bruskfisk beslektet med haier og skater, til tross for at de har et avvikende utseende.
Dets latinske navn er inspirert av det greske fabeldyret Chimera, som er en blanding av løve, geit og slange.
Forplantningen foregår på samme måte som hos de resterende bruskfisk. De er utelukkende marine, og finnes vanligvis på dypere vann. De regnes for å være en alderdommelig gruppe.
Fremre del av første ryggfinne har en pigg forbundet med en giftkjertel. Overkjeven er fastvokst til kraniet, derav navnet helhodete fisker. Tre gjellespalter som er dekket av et gjellelokk. De har ingen spirakel. Store øyne med iriserende grønt tilpasset svakt lys på store dyp. Vann tas inn i munnen gjennom en kanal dannet av nesegropene.
Benytter hovedsakelig sine forstørrete brystfinner til å svømme, den lange og piskelignende halen har svakt utviklet muskulatur. Dette gjør dem til relativt sakte svømmere. Som hos andre bruskfisk består finnestrålene av hornstoff.
Unge individer har svakt utviklete hudtenner på kroppen, voksne individer har naken hud, med unntak av hannens karakteristiske hefteorgan på hodet som benyttes under paring.
Legger temmelig store egg i hornkapsler.
I motsetning til andre bruskfisk har de ingen felles kloakkåpning, produkter fra tarmen og nyrene har hver sin åpning.
Mangler egentlige tenner men har sammenvokste munnplater som skiftes sjelden og som vokser kontinuerlig. Et par i underkjeven og to par i overkjeven.
Fordøyelsessystemet er enkelt og magesekk mangler.
Ribbein mangler og ryggstrengen beholdes gjennom hele livet. Den er omgitt av tynne ringer, men mangler egentlige ryggvirvler.
De mangler også Leydigs organ og det epigonale organ, organer som vi kun finner hos bruksfiskene.
