Sildekonge (Regalecus glesne) er ein stor fisk som høyrer til bandfiskane. Arten lever pelagisk og finst på mellombels djupt hav over heile verda. Det norske namnet sitt har han fått fordi han i folketrua tidlegare vart sett på som høvding over sildestimane.
Arten er særs sjeldan stort sett over heile utbreiingsområdet sitt. Han har difor liten økonomisk tyding, sjølv om kjøtet skal smaka særs godt.
Sildekongen er lang, smal og bandforma. Fargen er lyst sølvblank med raude finnar. Hovudet er lite, med ein tannlaus munn som kan krengast ut.
Ryggfinnen går langsetter heile ryggen og består av 10-15 harde finnestråler og opp mot 300 blaute. Dei fremste finnestrålane sit heilt framme med hovudet og er særs lange. Desse har vore med på å gje dyret namnet sitt, sidan dei kan sjå ut som ei krone. Ryggfinnen elles vert nytta til framdrift, ein reknar med at dyret sin kropp ligg i om lag 45 gradars vinkel frå retninga han sym.
Sildekongen har elles korkje skjel eller gattfinne, og i dei lange bukfinnane er det berre èi finnestråle. Desse inneheldt kjemiske sanseceller og vert truleg brukt i næringssøk. Brystfinnane og halefinnen er òg små.
Sildekongen kan bli opp til sju meter lang med ei vekt på 272 kg. Ein trur mange forteljingar om sjøorm baserer seg på observasjonar av arten, særleg sidan mange myter skildrar ormen med raud man.
Me veit særs lite om biologien til sildekongen. Dei lever i dei frie vassmassane ned til 1 000 m, med hovudtyngda av bestanden mellom 300 og 500 meter. Skadde eller sjuke fisk vert stundom observert så grunt som opp til 20 m, og driv stundom i land. Det latinske artsnamnet glesne kjem frå Glesvær, der det første vitskapleg skildra eksemplaret vart funne.
Undersøkingar av mageinnhald har vist at sildekongen stort sett et små krepsdyr som kril, i tillegg til litt fisk og blekksprut. Funn av egg og larvar i Middelhavet tyder på at gytetida er tidleg på vinteren.
Sildekonge (Regalecus glesne) er ein stor fisk som høyrer til bandfiskane. Arten lever pelagisk og finst på mellombels djupt hav over heile verda. Det norske namnet sitt har han fått fordi han i folketrua tidlegare vart sett på som høvding over sildestimane.
Arten er særs sjeldan stort sett over heile utbreiingsområdet sitt. Han har difor liten økonomisk tyding, sjølv om kjøtet skal smaka særs godt.
Sildekonge (Regalecus glesne) er en fiskeart i gruppen båndfisker.
Sildekongen er en langstrakt fisk som er sammentrykt fra sidene. Den kan bli opptil 270 kg og 15 m lang, noe som gjør den til den lengste beinfisken i verden. En mer vanlig lengde er tre meter[1]. Sildekongen mangler tenner. Den er sølvfarget og har svarte og blå striper på sidene. Den har en tydelig sidelinje. Den har verken skjell, svømmeblære eller gattfinne. Halefinnen er liten eller mangler helt. Ryggfinnen er dyprød på farge, og består av 400 finnestråler hvorav de 10-12 første er forlengede. Sildekongen svømmer ved å bukte ryggfinnen fra side til side slik at den ovenfra ser ut som en sinuskurve; denne bølgebevegelsen går bakover, noe som gir fisken fremdrift[2]. Bukfinnen på hver side består av en lang båndaktig finnestråle.
Sildekongen lever av småfisk, små blekkspruter og krepsdyr. Den holder til på 900 meter og dypere, noen ganger så dypt som 1000 meter. Den yngler mellom juli og desember. Yngelen lever pelagisk nær overflaten.
Arten er utbredt kosmopolitisk i alle varme og tempererte hav. I Europa er den kjent fra Portugal, Spania, Italia, Hellas, Malta, Tyrkia, Frankrike, Storbritannia, Færøyene, Island, Norge, Danmark og Sverige.
Denne fisken ble første gang beskrevet i 1772 av den norske biologen Peter Ascanius (1723–1803) fra Aure, etter at to døde eksemplarer drev iland på Glesvær utenfor Bergen i 1765 og 1769.[3] Epitetet glesne i det vitenskapelige navnet Regalecus glesne kommer av at fiskene ble funnet på Glesvær.
I 1990 ble den funnet på Læsø i Danmark[4]. I 2008 ble et eksemplar funnet i Mørsvikbotn i Sørfold kommune, den var 6 meter lang. I 2009 ble en to meter lang sildekonge funnet i Eltravåg[5] i Sveio. I 2009 ble og ett eksemplar på over 4 meter funnet i strandsonen i Ulvik kommune i Hardangerfjorden. I 2010 drev en død sildekonge på over tre meter i land i Bovallstrand i Sverige. Det er første gang denne arten har blitt funnet i svenske farvann siden 1879[6] da den ble funnet vest for Koster. Eksemplaret ble stilt ut på akvariet Havets hus i Lysekil[7]. I 2013 ble en 5,5 meter lang fisk funnet død ved Santa Catalina Island utenfor California i USA.[8]
Levende eksemplarer har blitt observert og filmet av dykkere[9] og fjernstyrte undervannsfarkoster[2][10].
Sildekonge (Regalecus glesne) er en fiskeart i gruppen båndfisker.
