Efaner, eller sandrasleormer, er en slekt av hoggormer som lever i tørre strøk i Afrika og Asia.
De er nattaktive og ganske små med en maksimal lengde på 90 cm. Hodet er pæreformet og nakken er tynn. Karakteristisk for slekten er at de prøver å skremme fiender ved å bøye kroppen i C-form. Der buktningene på kroppen møtes blir de kjølformede skjellene gnidd mot hverandre så det oppstår en fresende lyd.
Efaner har et svært giftig bitt og er vanlige i store deler av utbredelsesområdet. De forårsaker derfor mange dødsfall blant mennesker. Sammensetningen av giften varierer mellom artene, og motgift som virker mot bitt fra én art kan ha liten virkning mot bitt fra andre arter. Behandlingen kompliseres ved at efanenes systematikk er komplisert og forvirrende.
Inntil 1980-årene antok man at det bare var to arter: Echis coloratus i Arabia, Jordan, Israel og østre Egypt; og E. carinatus i resten av utbredelsesområdet. Det er nå beskrevet mange nye arter, og molekylærgenetiske metoder viser at efanene kan fordeles på fire klader. E. carinatus i nåværende betydning er begrenset til Asia fra østre Arabia og videre østover.
Efaner, eller sandrasleormer, er en slekt av hoggormer som lever i tørre strøk i Afrika og Asia.
De er nattaktive og ganske små med en maksimal lengde på 90 cm. Hodet er pæreformet og nakken er tynn. Karakteristisk for slekten er at de prøver å skremme fiender ved å bøye kroppen i C-form. Der buktningene på kroppen møtes blir de kjølformede skjellene gnidd mot hverandre så det oppstår en fresende lyd.
Efaner har et svært giftig bitt og er vanlige i store deler av utbredelsesområdet. De forårsaker derfor mange dødsfall blant mennesker. Sammensetningen av giften varierer mellom artene, og motgift som virker mot bitt fra én art kan ha liten virkning mot bitt fra andre arter. Behandlingen kompliseres ved at efanenes systematikk er komplisert og forvirrende.
Inntil 1980-årene antok man at det bare var to arter: Echis coloratus i Arabia, Jordan, Israel og østre Egypt; og E. carinatus i resten av utbredelsesområdet. Det er nå beskrevet mange nye arter, og molekylærgenetiske metoder viser at efanene kan fordeles på fire klader. E. carinatus i nåværende betydning er begrenset til Asia fra østre Arabia og videre østover.
