Gul grangallelus (Sacchiphantes abietis) er en galledannende bartrelus, og tilhører nebbmunnene. Den er utbredt i granskog over store deler av Norge.
Det er helst den gulhvite gallen en ser av disse gallelusene. Gallen finnes ytterst på treets skudd, der knoppen finnes. Gallen er som et oppsvulmet stykke av treets gren. Inne i gallen lever lusene i sine nymfestadier.
Om våren og sommeren er gallen lukket, men åpner seg utpå ettersommeren når barlusene klekkes. Størrelsen på gallen kan variere, men kan bli så stor som en liten hasselnøtt og av og til som en liten valnøtt. Gallen kan minne om en «ananas». Den er gulhvit eller grønnaktig og ofte rødfarget langs kanten om sommeren. På ettersommeren blir den mer brun.
Gul grangallelus har en ufullstendig forvandling og lever av å suge plantesaft vekslsvis på gran og lerk. Mens utviklingen er bare på gran.
Eggenelegges ved en knopp, friskt skudd, på grantreet. Når de nyklekte nymfene (larvene] suger på de unge barnålene fører det til at de svulmer opp roten. Etterhvert kryper larvene inn mellom de oppsvulmende nålene og begynner å suge på plantevevet. Her utvikles gallelusen og de typiske gallene dannes. Senere på sommeren, åpner gallen seg og nymfene, som er i sitt siste utviklingsstadie, kryper ut. Det siste hudskiftet foregår på utsiden av gallen.
De utvokste (imago) gallelusene har vinger. Disse lusene slår seg ned på det treet de utviklet seg på eller de flyr over til et nytt grantre. Her legger de egg. Overvintringen skjer som nymfe i ett av de første nymfestadiene.
Gul grangallelus forårsaker galledannelse ved å suge på grantreets knopper. Dette hindrer treets naturlige vekst. Særlig uheldig er det om trær som er i produksjon som juletrær blir angrepet.
Gul grangallelus (Sacchiphantes abietis) er en galledannende bartrelus, og tilhører nebbmunnene. Den er utbredt i granskog over store deler av Norge.
