Marikåpeslekta er ei planteslekt i rosefamilien. Det finst om lag 300 artar, dei fleste i dei kalde tempererte og subarktiske områda i Europa og Asia, men også nokre i fjelltrakter i Afrika, Nord-Amerika og Sør-Amerika.
Marikåpar er fleirårige plantar med store blad, veike stenglar og små grøne blomstrar utan kronblad. Krukkeforma fruktbeger med fire ytre og fire indre begerblad, fire mjølberarar og ein griffel. Der er to grupper: 1. Fjellmarikåpe (A. alpina). Har fem-sjukopla blad. 2. Alle dei andre marikåpene, som er plantar med handlappa blad. I denne gruppa (A. vulgaris) finst 22 småartar innanfor Noreg, Sverige og Finland. Hos dei fleste marikåpeartane utviklar frøemnet seg til frø utan befruktning. Slike apomiktiske (ikkje-seksuelle) artar kan ikkje heilt samliknast med artar som har kjønna forplanting, og ein plar kalle dei for småartar. Dei er lettast å kjenne ute på veksestaden og ikkje for seint på sommaren.
Marikåpeslekta er ei planteslekt i rosefamilien. Det finst om lag 300 artar, dei fleste i dei kalde tempererte og subarktiske områda i Europa og Asia, men også nokre i fjelltrakter i Afrika, Nord-Amerika og Sør-Amerika.
Marikåpar er fleirårige plantar med store blad, veike stenglar og små grøne blomstrar utan kronblad. Krukkeforma fruktbeger med fire ytre og fire indre begerblad, fire mjølberarar og ein griffel. Der er to grupper: 1. Fjellmarikåpe (A. alpina). Har fem-sjukopla blad. 2. Alle dei andre marikåpene, som er plantar med handlappa blad. I denne gruppa (A. vulgaris) finst 22 småartar innanfor Noreg, Sverige og Finland. Hos dei fleste marikåpeartane utviklar frøemnet seg til frø utan befruktning. Slike apomiktiske (ikkje-seksuelle) artar kan ikkje heilt samliknast med artar som har kjønna forplanting, og ein plar kalle dei for småartar. Dei er lettast å kjenne ute på veksestaden og ikkje for seint på sommaren.
Marikåper (Alchemilla) er en planteslekt i rosefamilien. Slekten består stort sett av apomiktiske takson, noe som fører til at slekten kan inndeles i mange småarter.
De tallrike, små blomstene mangler kronblader, men har en diskus som skiller ut nektar og blomstene besøkes blant annet av ulike tovinger, teger, biller og årevinger.
Marikåpe er utbredt i Europa, Nord-Amerika og Asia[1], og er i nær slekt med Fjellmarikåpe.
Gamle myter sier at hvis man bader i vannet som samles opp i bladene så holder man seg evig ung, og at hvis man setter en marikåpe på brystet skal det bli fast og fint igjen etter amming.
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Marikåper (Alchemilla) er en planteslekt i rosefamilien. Slekten består stort sett av apomiktiske takson, noe som fører til at slekten kan inndeles i mange småarter.
De tallrike, små blomstene mangler kronblader, men har en diskus som skiller ut nektar og blomstene besøkes blant annet av ulike tovinger, teger, biller og årevinger.
Marikåpe er utbredt i Europa, Nord-Amerika og Asia, og er i nær slekt med Fjellmarikåpe.
