Stilkkvefsar (Apocrita) er ein underorden under insektgruppa Hymenoptera årevengjer. Dei vert kjenneteikna av å ha ei karakteristisk innsnøring mellom mellom- og bakkroppen. Til gruppa høyrer mellom anna maur, bier, humler og mange ulike slag kvefsar.
Stilkveps (Apocrita) er en underorden av årevinger. Som navnet tilsier har alle disse en «midje», en innsnøring (stilk) av kroppen mellom brystpartiet og bakkroppen.
Alle årevinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.
Stilkvepsene omfatter flere sosiale arter som lever i samfunn, slik som de fleste humler, maur og stikkvepser. Disse er sosiale insekter med fertile (forplantningsdyktige) hunner (dronninger), hanner (droner) og sterile hunner (arbeidere). De fleste vepser er imidlertid enslige (solitære veps) og lever ikke i samfunn.
Stilkvepsene er svært dårlig undersøkt i Norge, når det gjelder utbredelse og hvilke arter vi har i norsk natur. Mange av artene er svært små, de minste vepsene finner vi i familien dvergsnyltevepser, de er knapt 1 millimeter lange. Det er (trolig) litt over 7 000 arter i Norge, fordelt på 56 familiegrupper.
Slektskapsforholdene mellom stilkvepsenes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor finnes det flere ulike måter å dele inn (systematisere) stilkvepsene på. Her er en måte.
Flere av gruppene (familiene) har norske navn, men ikke alle. Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Stilkveps (Apocrita) er en underorden av årevinger. Som navnet tilsier har alle disse en «midje», en innsnøring (stilk) av kroppen mellom brystpartiet og bakkroppen.
Alle årevinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.
Stilkvepsene omfatter flere sosiale arter som lever i samfunn, slik som de fleste humler, maur og stikkvepser. Disse er sosiale insekter med fertile (forplantningsdyktige) hunner (dronninger), hanner (droner) og sterile hunner (arbeidere). De fleste vepser er imidlertid enslige (solitære veps) og lever ikke i samfunn.
Stilkvepsene er svært dårlig undersøkt i Norge, når det gjelder utbredelse og hvilke arter vi har i norsk natur. Mange av artene er svært små, de minste vepsene finner vi i familien dvergsnyltevepser, de er knapt 1 millimeter lange. Det er (trolig) litt over 7 000 arter i Norge, fordelt på 56 familiegrupper.
