nomes no trilho de navegação
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er ei plante i springfrøslekta i springfrøfamilien. Opphavleg kjem arten frå det vestlege Himalaya. Planta er kring 1-2 meter høg og har motsette blad som er mørkgrøne og sagtagga. Ho har rosa til raude blomstrar med grov rak spore. I Noreg blomstrar ho i juli-august månad.
Den naturlege veksestaden tol kjempsrpingfrø er Himalaya. Til Europa har den komme som hageplante, og har forvilla seg frå hagar. Arten er funne i alle fylke i Noreg unntatt Finnmark.
Kjempespringfrå produserer mykje nektar som tiltrekk seg insekt slik pollineringa er effektiv. Det blir danna ei mengde frø som den spreier på ein effektiv måte. Det gjer at kjempespringfrø kan legg spreie seg og konkurrere ut lokale artar. Den blir såleis sett på som ein invasiv art og er ført opp på norsk svarteliste både for 2007 og 2012.
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er ei plante i springfrøslekta i springfrøfamilien. Opphavleg kjem arten frå det vestlege Himalaya. Planta er kring 1-2 meter høg og har motsette blad som er mørkgrøne og sagtagga. Ho har rosa til raude blomstrar med grov rak spore. I Noreg blomstrar ho i juli-august månad.
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er en ettårig urt, som ikke hører hjemme i Norge, og forårsaker store problemer.
Kjempespringfrø er normalt 70-150 cm høy[2], men ved jevnlig slått så kommer det ofte kortere individer, noen ganger helt ned i 10 cm høye.
Ellers hvis næringstilgang, vanntilgang og andre forhold er bra for kjempespringfrø, så er det sett individer på 300 cm.[3]
Stengelen er svært saftfull, og har så å si gjennomskinnelige celler. Dette er for at cellene inneholder så mye vann. Stengelen kan dele seg, så det blir flere stengler som bærer blomst på hver plante.
Bladene er motsatte, eller de er tre i én krans. Bladene har en mørkegrønn farge, de er tykke med sagtagger langs kantene og med kjertler ved bladgrunnen og bladstilken, noe som har gitt den dens vitenskapelige artsnavn. Kromosom-tallet hos kjempespringfrø er rapportert som 18 eller 20[2].
Blomstene er røde til hvite med en grov rett spore. Blomstene sitter på en tynn stilk litt ut fra planta. Kjempespringfrø blomstrer fra midsommer til sensommeren. Og en stund etterpå kommer det frøkapsler, som «eksploderer» ved minste berøring, da kan frøene skytes opp til syv meter fra planten. Noe som er med på å gi planten dens enorme spredningspotensiale.
Røttene på kjempespringfrø er knipperot, og de er små. Noe som oftest gjør det lett å dra den opp med rota, sammen med at den ofte vokser på fuktige steder.
Kjempespringfrø hører egentlig naturlig hjemme i Himalaya.[4] Mens det første tilfellet vi vet om at kjempespringfrø ble dyrket i Europa, er fra 1839 i England, som prydplante. Ellers var det F.C. Scübeler som brakte den inn i Norge først, da han gjorde dyrkningsforsøk med kjempespringfrø i 1870–1880.
Kjempespringfrø er også funnet ved flere møller, og kan ha kommet dit som forurensning av såfrø eller annet importert plantemateriale.[4] En ser ikke at dette har noe særlig sammenheng med dagens norske bestand av kjempespringfrø, men heller at disse kommer fra hager. For kjempespringfrø har vært sådd og plantet i hager på grunn av sine pene blomster. Sammen med at måten artene i springfrøslekta sprer frø, har blitt sett på som en morsom kuriositet. Men denne «morsomme kuriositeten» har vist seg å ikke være så ufarlig. Det ser ut som at det er mer kjempespringfrø i Europa, enn det er i kjempespringfrøets opprinnelsessted Himalaya.[1]
I Norge har den spredd seg med stor hastighet fra forskjellige hager. Der den har spredd seg i skrekkelig tette og høye bestander, da har den også ofte skygget ut og utkonkurrert det meste av den opprinnelige vegetasjonen. Og dette er grunnen, til den har kommet i den verste gruppa med fremmede arter. Der Artsdatabanken opererer med fem grupper, der SE (svært høy risiko) er verst. Og den er nå funnet forvillet i store deler av Norge helt fra Arnøya i nord, til Lindesnes i sør. Der kjempespringfrø spesielt liker næringsrike super og vassdrag. Kjempespringfrø kan spre seg med stor fart langs slike vassdrag.
Stange kommune har i noen år nå slitt med å bekjempe kjempespringfrø. Kjempespringfrø ble første gang observert i en sidebekk til den Starrelva, som renner mot nord, ved Ljøstad-feltet, som er Stanges industrifelt, et sted imellom år 2002 og 2005. Den har senere spredd seg i stor fart langs Starrelva igjennom Stange, Romedal og Ilseng. Fra der har den spredd seg nedover Svartelva, fra der Starelva renner ut, og er nå funnet rett ved grensa til Åkersvika naturreservat. Så på disse ca. 10 år har kjempespringfrø spredd seg ca. 20 km langs Starrelva og Svartelva. I Starrelva er det funnet flere sjeldne arter som tuestarr, dronningstarr, klourt, småvassoleie og vassveronika. Flere av disse hadde kanskje vært borte, hvis Stange kommune og grunneiere langs Starrelva ikke hadde gjort det dem gjør. Og her er det mye jobb igjen å gjøre.
Navnet Impatiens kommer fra det latin, og betyr utålmodig. Dette stammer antageligvis seg fra hvordan denne slekta sprer frø. Navnet ble brukt på springfrøslekta av Rembert Dodoens i 1583. Mens glandulifera betyr den som bærer kjertler som kommer av at bladene har kjertler ved feste til bladstilken.[2]
Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) er en ettårig urt, som ikke hører hjemme i Norge, og forårsaker store problemer.
