Seglarar er ein familie Apodidae av insektetande fuglar som er særs godt tilpassa eit liv i lufta. Dette er små, straumlinjeforma fuglar, ca. 9 til 25 cm med gjennomgåande mørk fjørdrakt. Det finst ca. 100 artar fordelt på 19 slekter spreidd i alle tropiske til tempererte område.
Det vitskaplege namnet kjem frå gammalgresk απους, apous som tyder 'utan føter'.
Dei fleste artane har svart eller mørkebrun fjørdrakt. Somme artar har lysare parti på strupe som gråseglar og undergump. Alpeseglar har kvitt magefelt. Kjønna er like.
Seglarar er av dei mest spesialiserte fuglar og best tilpassa liv i lufta. Dei beitar insekt og edderkoppar, tar opp vatn, pleier fjøra, parar seg og kan sove i lufta. Dei vil aldri setje seg ned på bakken eller på ei grein, men kan klamre seg til grove vertikale flater. Dei har små klør, men flørne er sterke og skarpe, saman med ein kraftig hale ei tilpassing for å gripe tak på vertikale flater.[1] Nokre artar kan vri alle tær framover slik at dei saman fungerer som ein krok å henge etter.[2]
Storleiken varierer frå dvergsalangan (Collocalia troglodytes), som veg 5,4 gram og måler 9 cm i lengd, til glansseglar (Hirundapus celebensis), på 184 g og 25 cm. Små artar er målt i opptil 111 km/t, men ikkje-stadfesta målingar av ein stor art som pigghaleseglar skal ha gjeve registrering på 170 km/t.[1]
Det er estimert at ein tårnseglar kan flyge ein årleg distanse på 200 000 km. Ei gruppe, grotteseglarar, (salangarar og slekta Schoutedenapus) har utvikla ei form for ekkolokalisering for å navigere i mørke grotter på veg til kvileplassar. Det er nyleg oppdaga at ein art, papuasalangan, (Aerodramus papuensis) også nyttar slik navigasjon utanfor hola om natta.
Mange av artane har ein karakteristisk profil i flukt, med ein kort kløfta stjert og særs lange sigdforma venger. Fluktbiletet hos somme artar har særeigne blaffrande rørsler som er mykje ulike dei hos svalene. Tilsynelatande kan seglarar likne svaler, men seglarar har ikkje nært slektskap til sporvefuglar i det heile. Seglarar er plassert i ordenen Apodiformes, som dei deler med kolibriar og treseglarar. Treseglarar er nærast relatert til seglarar, men finst i sin eigen familie Hemiprocnidae. Likskapen mellom seglarar og svaler skyldast konvergerande evolusjon som reflekterer liknande levemåte basert på å beite insekt i lufta.
Reir av mange artar er limt med spytt til ei vertikal overflate med spytt, og salangarar, slekta Aerodramus, nyttar berre spyttstoffet. Dette er basis for svalereirsuppe. Andre seglarar byggjer reir av materiale som dei snappar i lufta. Egga blir klekt etter 19 til 23 dagar, og ungane forlèt reiret etter ytterlegare seks til åtte veker. Begge foreldra hjelper til med mating av ungane.
Seglarar har ein verdsomspennande distribusjon i tropiske til tempererte område, men som svalene i tempererte område er dei sterkt avhengige av å migrere til tropane om vinteren. Nokre artar kan overleve i korte periodar med kaldt vêr ved å gå inn i ein dvaleliknande tilstand.
Berre 3 av dei ca. 100 artane av seglarar er vanlege i Europa. Tårnseglar finst nord til og med Skandinavia og Finland med nordgrense i Noreg omtrent i Salten. Gråseglar og Alpeseglar er sett i Noreg, men er vanlege i Sør-Europa. Småseglar er sjeldan i Sør-Europa.
Seglarar i rekkjefølgje etter EBird/Clements Checklist v2018[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[4]
Slekt Cypseloides
Slekt Streptoprocne
Slekt Mearnsia
Slekt Zoonavena
Slekt Telacanthura
Slekt Rhaphidura
Slekt Neafrapus
Slekt Chaetura
Slekt Hirundapus
Slekt Hydrochous
Slekt Collocalia
Slekt Aerodramus
Slekt Schoutedenapus
Slekt Apus
Slekt Aeronautes
Slekt Panyptila
Slekt Cypsiurus
Slekt Tachornis
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Seglarar Seglarar er ein familie Apodidae av insektetande fuglar som er særs godt tilpassa eit liv i lufta. Dette er små, straumlinjeforma fuglar, ca. 9 til 25 cm med gjennomgåande mørk fjørdrakt. Det finst ca. 100 artar fordelt på 19 slekter spreidd i alle tropiske til tempererte område.
Det vitskaplege namnet kjem frå gammalgresk απους, apous som tyder 'utan føter'.
Seilerfamilien eller seilere (Apodidae) tilhører ordenen seilerfugler (Apodiformes) og består av små til mellomstore fugler, som tilbringer det meste av livet på vingene. Seilere er fantastisk dyktige flygere, med lange, smale og spisse vinger, korte lemmer med spisse klør, og et kort nebb med stort gap.
Kombinasjonen av de lange vingene og de korte lemmene gjør at fuglene ikke kan ta til flukten fra flater, men må lande på greiner, kabler, hustak, klipper og lignende når de trenger hvile, for å klare å lette igjen. Det er derfor svært sjelden å se seilere på bakken, og om man ser en handler det ofte om en kollisjon med noe. Fuglene eter, sover og kan faktisk formere seg under flukt. Og enkelte arter kan tilbringe opp mot ett år på vingene uten å lande, som tårnseileren.[1] Fire arter hekker i Europa, hvorav tårnseiler er den eneste som hekker i Norge.
Inndelingen av seilere følger HBW Alive, men regnes ikke som endelig avklart. Norske navn følger NOF,[2] men navn i parentes er nødvendigvis ikke offisielle.
Familien omfatter 96 arter, fordelt i 19 slekter. To (av og til tre) underfamilier blir normalt akseptert , og den største av dem deles vanligvis inn i tre (av og til to) tribus.[3]
HBW Alive inkluderer Apodiformes under Caprimulgiformes,[3] men de fleste fører opp seilerne som en selvstendig orden. Inndelingen regnes imidlertid fortsatt som uavklart.
Chaeturini (nålehaler) blir av og til gitt status som egen underfamilie (Chaeturinae), men en slik plassering savner generell støtte.[3]
Schoutedenapus er for tiden plassert i Collocaliini, men det hersker stor usikkert om denne slektens inndeling, fordi man mangler nok kunnskap om artene. Plasseringen må derfor regnes som uavklart.[3]
Seilere blir cirka 9-25 cm. I det ytre likner seilerne på svaler. Som svalene lever de av dyr de fanger i lufta, slik som fluer og sommerfugler. Disse fuglene kan tilbringe hele døgnet på vingene, også mens de sover. Seilere er blant dyrerikets hurtigste og mest manøvreringsdyktige flygere.[3]
Seilerfamilien har en kosmopolitisk utbredelse og inkluderer 96 arter (275 taxa), fordelt i 19 slekter.[3]
Seilerfamilien eller seilere (Apodidae) tilhører ordenen seilerfugler (Apodiformes) og består av små til mellomstore fugler, som tilbringer det meste av livet på vingene. Seilere er fantastisk dyktige flygere, med lange, smale og spisse vinger, korte lemmer med spisse klør, og et kort nebb med stort gap.
Kombinasjonen av de lange vingene og de korte lemmene gjør at fuglene ikke kan ta til flukten fra flater, men må lande på greiner, kabler, hustak, klipper og lignende når de trenger hvile, for å klare å lette igjen. Det er derfor svært sjelden å se seilere på bakken, og om man ser en handler det ofte om en kollisjon med noe. Fuglene eter, sover og kan faktisk formere seg under flukt. Og enkelte arter kan tilbringe opp mot ett år på vingene uten å lande, som tårnseileren. Fire arter hekker i Europa, hvorav tårnseiler er den eneste som hekker i Norge.
