Måsar er mellomstore til store fuglar som saman med terner, noddyar og saksenebbar utgjer måsefamilien. Dei fleste måseartane lever ved kyst og hav, få måseartar treffast langt til havs, krykkje som beitar pelagisk utanom hekkesesongen er eit unntak. Nokre artar kan treffast i innland, tildels langt frå hav, elvar og innsjøar. Måsar er utbreidde over heile verda, jamvel i Arktis og i utkanten av Antarktis. Det finst rundt rekna 50 artar, dei fleste vaksne måsar har drakter med kvit eller lys grå kropp, mørkare venger med mørke kanter, og nokre artar som hettemåse har mørkare hovud i sommardrakt. Unge, umodne måsar har gråbrune drakter, generelt finn ein frå ein til tre ulike årsklassar umodne fjørdrakter i tillegg til juvenil drakt og vaksen drakt, varierande med art.
Måsar er vanlegvis gråe eller kvite, ofte med svarte merke på hovudet og på vengene. Dei gjev ofte kraftige klagande rop, dei har kraftig, langt nebb og symjehud på føtene. Måseartane varierer i storleik frå dvergmåse på 120 gram og 29 cm til svartbak på 1,75 kg og 76 cm.
Dei fleste måseartane, spesielt Larus-artar, er predatorar i fuglefjell som tar levande føde eller åtsel når dei får høve. Av levande mat inngår òg krabbar og småfisk. Bortsett frå krykkja er måsar typiske kystfuglar eller dei lever i innland og vågar seg sjeldan inn i lauvskog eller langt til havs. Hos dei store artane tar det opptil fire år å oppnå fullvaksen fjørdrakt, men to år er typisk for små måsar. Dei store artane har vanlegvis høg levealder, opptil 49 år registrert for gråmåse.
Måsane hekkar i store, tettpakka og støyande koloniar. Dei legg to-tre flekkete egg i reir som er fora med vegetasjon. Ungane er tidleg utvikla, dei er fødde med mørke flekkar og kan gå straks etter klekkinga.
Spesielt dei store måsane er oppfinnsame, nysgjerrige og intelligente fuglar, demonstrerer utvikla metodar for kommunikasjon og ein godt utvikla sosial struktur. For eksempel finn ein samarbeidande mobbeåtferd i måsekoloniar. Dei angrip og plagar rovdyr og andre som treng inn på territoriet. I tillegg kan enkelte artar som gråmåse vist at dei kan nytte reiskap. Mange artar har lært å eksistere saman med menneske med suksess og har tilpassa seg innanfor mennesket sine leveområde. Somme artar stolar på kleptoparasittisme for å skaffe mat. Det er observert at måsar kan jakte frå levande kval, og at dei landar på kval for å hakke kjøtt, og freistnadar på å drepe kjæledyr som kattar.
Måsar er ei samling av artar i familien Laridae, som igjen er medlemmar i ordenen vade-, måse- og alkefuglar, Charadriiformes. Familien Laridae inneheld òg terner, noddyar og saksenebbar. Fram til ca. 2005 - 2008 var dei fleste måseartane plasserte i same slekta Larus, men denne inndelinga vart funnen å vere polyfyletisk og førte til at tre nye slekter blei oppretta.[1] BirdLife International held framleis på systematikken som samlar dei fleste måsar i Larus.[2]
Måsar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.8 frå august 2013[3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[4]
Slekt Creagrus
Slekt Rissa
Slekt Pagophila
Slekt Xema
Slekt Saundersilarus
Slekt Chroicocephalus
Slekt Hydrocoloeus
Slekt Rhodostethia
Slekt Leucophaeus
Slekt Ichthyaetus
Slekt Larus
Måsar som er hekkefuglar i Noreg med Svalbard og Jan Mayen er krykkje, ismåse, sabinemåse, hettemåse, dvergmåse, fiskemåse, gråmåse, grønlandsmåse, sildemåse, polarmåse og svartbak.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Måsar Måsar er mellomstore til store fuglar som saman med terner, noddyar og saksenebbar utgjer måsefamilien. Dei fleste måseartane lever ved kyst og hav, få måseartar treffast langt til havs, krykkje som beitar pelagisk utanom hekkesesongen er eit unntak. Nokre artar kan treffast i innland, tildels langt frå hav, elvar og innsjøar. Måsar er utbreidde over heile verda, jamvel i Arktis og i utkanten av Antarktis. Det finst rundt rekna 50 artar, dei fleste vaksne måsar har drakter med kvit eller lys grå kropp, mørkare venger med mørke kanter, og nokre artar som hettemåse har mørkare hovud i sommardrakt. Unge, umodne måsar har gråbrune drakter, generelt finn ein frå ein til tre ulike årsklassar umodne fjørdrakter i tillegg til juvenil drakt og vaksen drakt, varierande med art.
Måkefamilien eller måsefamilien (Laridae) er én av fem familier i gruppen måkefugler (Lari), som er én av fem underordener i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Familien teller cirka 103 arter (med omkring 200 taxa), litt avhengig av hvilken inndeling som følges. Familien deles videre inn i fem underfamilier og et antall slekter.[1] Et fåtall arter fra to av underfamiliene opptrer i Norge, men alle hekker ikke nødvendigvis her.
Det vitenskapelige navnet på denne familien (Laridae) stammer fra beskrivelsen av typearten for slekten Larus og følger av det greske ordet laros (λαρος), som betyr glupsk.[2] Typearten er svartbak (L. marinus), som ble beskrevet av den svenske naturforskeren og legen Carl von Linné (Linnaeus) i 1758.[2]
Det vitenskapelige familienavnet regnes i de fleste tilfeller som introdusert av den irsk ornitologen Nicholas Aylward Vigors i 1825,[3] selv om noen også har kreditert den amerikanske naturforskeren Constantine Samuel Rafinesque i 1815 for det.[4]
Måkefamilien inkluderer nå også terner (Sterninae) og saksenebber (Rynchopinae),[1] to grupper som tidligere ble regnet som selvstendige familier; ternefamilien (Sternidae)[5] og saksenebbfamilien (Rynchopidae)[6]. Den nye inndelingen følger Illustrated Checklist of the Birds of the World i henhold til del Hoyo & Collar (2014).[7]
Siden mange av artene, spesielt blant gruppen av måker (Larinae), er omdiskuterte med hensyn til sin status og de taxa som inngår, må endringer i antallet arter påregnes, etter hvert som ny forskning foreligger. Antallet arter vil trolig heller stige enn synke.
Måkefamilien består av relativt små til ganske store (omkring 20–79 cm lange) kystbundne- og pelagisk overflatebeitende sjøfugler, men flere hekker også langt inn i innlandet, der de beiter på innsjøer og i elvesystemer. I så måte hekker for eksempel kasakhmåke (Larus fuscus barabensis), en underart av sildemåka (L. fuscus), på de sentralasiatiske steppene i Kasakhstan.
Fuglene som inngår i denne familien har typisk lange og relativt smale vinger i forhold til kroppen, og fra spinkle til kraftige nebb, samt føtter med svømmehud mellom tærne og en generelt avrundet stjert. De er svært dyktige flygere og gode svømmere, med en ofte svært vokal atferd. Artene har ofte ei fjærdrakt som er hvit på undersiden og fra blekgrå til sort på oversiden, samt ofte sorte eller hvite markeringer (trim eller mindre flekker) på vingene. Noen arter får mørk (ofte sort) hette i hekketiden. De fleste artene er dessuten trekkfugler.[1]
Inndelingen i første kolonne følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016).[8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20][21][22][23][24][25] Inndelingen i andre kolonne følger HBW Alive og er i henhold til Burger, Gochfeld & Bonan (2018).[1] I begge tilfeller følger norske navn på grupper og arter Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[26][27] Norske arts- og gruppenavn i parentes er imidlertid ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser.
Inndeling etter Taxonomy in Flux Inndeling etter HBW Alive
Måkefamilien eller måsefamilien (Laridae) er én av fem familier i gruppen måkefugler (Lari), som er én av fem underordener i ordenen vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Familien teller cirka 103 arter (med omkring 200 taxa), litt avhengig av hvilken inndeling som følges. Familien deles videre inn i fem underfamilier og et antall slekter. Et fåtall arter fra to av underfamiliene opptrer i Norge, men alle hekker ikke nødvendigvis her.
.jpg)
.jpg)
