Praktvepser (Ichneumonidae) er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Den er en svært artsrik familie av ofte ganske store snylteveps. Man regner med at det finst minst 60 000 arter, kanskje 70 – 80 000 på verdensbasis. Noen underfamilier, blant andre Agriotypinae som lever på vannlevende insekter, blir av og til regnet som egne familier. I Norge er det sannsynlig at vi har minst 2000 og kanskje betydelig flere arter, til nå er det påvist ca. 1700 ([2], [3], [4], [5]). Flere arter i denne gruppen er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter.
De fleste Ichneumonidae er middelsstore til store, slanke (5 – 50 mm lange), men noen arter blir opptil 80 mm, snylteveps. Hodet er lite og rundt med tre punktøyne (ocelli) i pannen. Antennene er lange og tynne, trådformede med minst 16 ledd. De er gjerne svarte med lyse ringer. Beina er lange og gjerne forholdsvis kraftige, med markerte sporer på leggene (tibiae). De er ofte mer eller mindre røde eller gulaktige. Vingeårene er velutviklede, forvingen har markert vingemerke (pterostigma) og tre lukkede celler midt i vingen. Bakkroppen er slank, ofte flattrykt ovenfra eller fra sidene. Hunnene har ofte et langt eggleggingsrør som stikker ut bak bakkroppsspissen, dette kan være betydelig lengre enn resten av kroppen. På farge er de ofte svarte med gule eller røde tegninger, eller rødlige.
Larvene er hvite og pølseaktige, som vanlig for arter som lever som parasitter.
De er parasitoider, som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. De fleste insekter, unntatt de minste, blir angrepet av medlemmer av denne familien, særlig hyppige er de på larvene til sommerfugler (Lepidoptera). Hunnene bruker sitt ofte lange eggleggingsrør til å plassere ett egg på en passende vert. Stikket dreper ikke verten, men vil i enkelte tilfeller lamme den. Vepselarven spiser verten levende fra innsiden og begynner med fettvev og kjønnsorgan, og avslutter først til sist med å spise livsviktige organer.
Eggleggingsrøret (ovipositor) er det samme organet som er utviklet til en giftbrodd hos broddvepser, men praktvepsene, bortsett fra undergruppen Ophioninae, kan ikke stikke mennesker.
Arter med svært langt eggleggingsrør bruker dette til å nå fram til verter som lever vanskelig tilgjengelelig, for eksempel den store arten Rhyssa persuasoria som borer dypt ned i tre for å legge egg på larver av bartrevepser (Siricidae). Praktvepsene er livlige, raske insekter som vanligvis løper og flyr raskt. Flere av artene kan studeres ved å sette opp et insekthotell.De fleste er aktive om dagen i solskinn, men det finnes også noen som flyr om natten og gjerne kommer til lys.
Familiens utbredelse er litt uvanlig i og med at det største artsmangfoldet ikke ser ut til å være i tropene som for de aller fleste andre insekter, men i tempererte områder. Ellers finnes disse vepsene nesten over alt der insekter forekommer. Artene som lever lengst mot nord er ofte vingeløse.
Undergruppene er listet i alfabetisk rekkefølge, slektskapsforholdene mellom dem er svært ufullstendig kjente.
|dato= (hjelp) 
Praktvepser (Ichneumonidae) er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Den er en svært artsrik familie av ofte ganske store snylteveps. Man regner med at det finst minst 60 000 arter, kanskje 70 – 80 000 på verdensbasis. Noen underfamilier, blant andre Agriotypinae som lever på vannlevende insekter, blir av og til regnet som egne familier. I Norge er det sannsynlig at vi har minst 2000 og kanskje betydelig flere arter, til nå er det påvist ca. 1700 (, , , ). Flere arter i denne gruppen er viktige i biologisk kontroll av skadeinsekter.
