Aksveronika (Veronica spicata) er en flerårig urt i maskeblomstfamilien.
Den har blå blomster i akslignende klaser. Stilken er opprett og kan bli opptil en halvmeter. Bladene sitter motsatt, har fine hår, er lansettformet og er bredest på midten; de blir sjelden lengre enn 5 cm. Arten vokser i tørre gressbakker, skogkanter og steinete skråninger der jorda er kalkholdig eller basisk.
Aksveronika har et stort utbredelsesområde fra Spania til Vest-Sibir. Den finnes ikke ved Middelhavet eller Atlanterhavet, og er sjelden i Nord-Europa. Noen steder, spesielt ved Østersjøen, krysser den seg storveronika og danner en hybrid som igjen kan krysse seg med foreldreartene.
I Norge tilhører aksveronika en gruppe med planter som kun finnes i det sommervarme området rundt Oslofjorden. Planter med lignende utbredelse er blant annet kammarimjelle, kubjelle og smaltimotei. Aksveronika finnes fra søndre Østfold og nedre Telemark (muligens utgått) nord til Oslo og Ringerike. I Norsk rødliste for arter 2015 er aksveronika vurdert som sårbar på grunn av nedbygging og gjengroing. Arten er tryggest på øyene i indre Oslofjord, der det er store bestander på Bleikøya og Heggholmen.
Aksveronika brukes som hageplante og dyrkes som en staude i rabatter. Det finnes kultivarer med røde eller hvite blomster og krypende kultivarer til bruk i steinbed.
Aksveronika (Veronica spicata) er en flerårig urt i maskeblomstfamilien.
Den har blå blomster i akslignende klaser. Stilken er opprett og kan bli opptil en halvmeter. Bladene sitter motsatt, har fine hår, er lansettformet og er bredest på midten; de blir sjelden lengre enn 5 cm. Arten vokser i tørre gressbakker, skogkanter og steinete skråninger der jorda er kalkholdig eller basisk.
Aksveronika har et stort utbredelsesområde fra Spania til Vest-Sibir. Den finnes ikke ved Middelhavet eller Atlanterhavet, og er sjelden i Nord-Europa. Noen steder, spesielt ved Østersjøen, krysser den seg storveronika og danner en hybrid som igjen kan krysse seg med foreldreartene.
I Norge tilhører aksveronika en gruppe med planter som kun finnes i det sommervarme området rundt Oslofjorden. Planter med lignende utbredelse er blant annet kammarimjelle, kubjelle og smaltimotei. Aksveronika finnes fra søndre Østfold og nedre Telemark (muligens utgått) nord til Oslo og Ringerike. I Norsk rødliste for arter 2015 er aksveronika vurdert som sårbar på grunn av nedbygging og gjengroing. Arten er tryggest på øyene i indre Oslofjord, der det er store bestander på Bleikøya og Heggholmen.
Aksveronika brukes som hageplante og dyrkes som en staude i rabatter. Det finnes kultivarer med røde eller hvite blomster og krypende kultivarer til bruk i steinbed.
