Storburknefamilien (latin: Woodsiaceae) er familie av bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig Polypodiales.[1] Smith et al (2006) regner også de tidligere familiene Athyriaceae og Cystopteridaceae til storburknefamilien. Familien er oppkalt etter den britiske botanikeren Joseph Woods (1776–1864).
Bregnene har enten rosettblader på oppstigende jordstengel, eller enkeltvise blader på krypende stengel. Bladene kan være fliket (finnet) 1-2 ganger, og bladskaftene har to karbunter og ofte skjellstrukturer.
Familien har trolig mer enn 700 arter fordelt på 15-20 slekter, men om lag 85% av artene fordeler seg på de to slektene Athyrium (skogburkner) med 150 arter og Diplazium (russeburkner) med minst 474 arter.
Tidligere inkluderte man dem i en egen orden - Athyriales (700 arter, 10 slekter). På engelsk kalles de «Cliff ferns». Kromosomtallet (x) er vanligvis 41 eller 42, men det er 33 hos Hemidictyum, 33, 38 eller 39 hos Woodsia, 42 hos Cystopteris, og 39 eller 40 (2n=78 eller 80) hos Matteuccia.
Storburkneslekten (Athyrium) har om lag 150 arter med utbredelse over hele verden, ofte i høyereliggende strøk. Den danner en klade med Cornopteris og Homalosorus. Dette er store bregner med 1-2 ganger flikete, brede rosettblad, med lyse skjell på skaftene. nederst er bladskaftet flatt, og sporehusene (sori) er avlange. Den skotske Athyrium flexile vokser bare over 750 moh. To arter i Norge.
Russeburkneslekten (Diplazium) har mer enn 470 arter over hele verden, men flest på den nrodlige halvkule. Den danner en klade med Rhachidosorus og Anisogonium. Jordstenglene er krypende, og bladplatene oftest trekantede. Den kan ha skjell, men små eller ingen slør (indusium). En art i Norge.
Mange av artene vokser på fjell, for eksempel Lodnebregneslekten (Woodsia) som vokser på nordlige halvkule samt i høye fjellstrøk i tropene. Den har tre underslekter, Hymenocystis, Cheilanthopsis og Protowoodsia. Slekten har over 30 arter, 5 hybrider og en del underarter. Plantene er små, lodne og med tette rosettblad. Bladene er smale og finnet (fliket) 1-2 ganger. Tre arter i Norge.
Lokslekten (Cystopteris) har små og spinkle, lite behårede arter med krypende jordstengler og 2-3 ganger finnede blader. Den har slør (indusium), men de blir tidlig visne om høsten. I Himalaya går fjell-lok opp til 4.100 moh. Fire arter i Norge.
Småtelgslekten (Gymnocarpium) har globalt 8 arter, og er små, krypende bregner med liggende jordstilker og enkeltstående, langskaftede bladplater med trekantet form. I bladskaftet er det to karbunter, og sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium). Tre arter i Norge.
Mens Strutsevingslekten (Matteuccia) av og til regnes til familien, viser nyere molekylære studier at den er fylogenetisk tilordnet Onocleaceaefamilien, og regnes nå til denne. Også Perlebregneslekten regnes idag til Onocleaceaefamilien, av samme grunn (Smith et al, 2006).[2]
I Norge vokser det 13 arter og 5-7 hybrider av bregner fra 6 slekter i storbutknefamilien. De nordiske artene er:
Det er dessuten registrert følgende hybrider: Woodsia alpina x glabella (Alta), Woodsia alpina x ilvensis (hele landet), og Woodsia glabella x ilvensis (Bardu). Av disse er sistnevnte kanskje ikke steril. Videre den sterile hybriden Cystopteris alpina x fragilis (Nordland og Troms). Dessuten de sterile hybridene Gymnocarpium dryopteris x robertianum (Østlandet og Nord-Norge) og Gymnocarpium continentale x dryopteris (Nord-Troms, Finnmark).
Storburknefamilien (latin: Woodsiaceae) er familie av bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig Polypodiales. Smith et al (2006) regner også de tidligere familiene Athyriaceae og Cystopteridaceae til storburknefamilien. Familien er oppkalt etter den britiske botanikeren Joseph Woods (1776–1864).
Bregnene har enten rosettblader på oppstigende jordstengel, eller enkeltvise blader på krypende stengel. Bladene kan være fliket (finnet) 1-2 ganger, og bladskaftene har to karbunter og ofte skjellstrukturer.
Familien har trolig mer enn 700 arter fordelt på 15-20 slekter, men om lag 85% av artene fordeler seg på de to slektene Athyrium (skogburkner) med 150 arter og Diplazium (russeburkner) med minst 474 arter.
Tidligere inkluderte man dem i en egen orden - Athyriales (700 arter, 10 slekter). På engelsk kalles de «Cliff ferns». Kromosomtallet (x) er vanligvis 41 eller 42, men det er 33 hos Hemidictyum, 33, 38 eller 39 hos Woodsia, 42 hos Cystopteris, og 39 eller 40 (2n=78 eller 80) hos Matteuccia.
