Stornesle (Urtica dioica)[1] er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.
Brennesle blir omlag 30-200 cm høg. Ho har motsette, grovtagga blad og lysegrøne blomar som heng i knippe frå bladhjørna. Stengel og blad har brennhår som sprøyter ut ei giftig væske når den skjøre, glasaktige spissen blir broten av.[2]
Blomestanden er opprett. Det finst ulike hann- og hoplanter av nesla.[2]
Brennesle veks på næringsrik jord, og er ein indikatorplante for nitrogenrik jord.
Brennesle kan etast og er blitt brukt til suppe, stuing og som krydderurt. Ho kan også brukast til ulike retter som polenta, pesto og puré.[3]
I albansk matlaging er unge nesleblad ein del av fyllet i börek, saman med andre urter og ris.[4][5] I gresk matlaging bruker ein unge blad på liknande vis, som fyll for hortopita, ein variant av spanakopita der ein bruker ville vekstar i staden for spinat til fyll.[6]
Nesle er også brukt ein del til ost, mellom anna til ostetypen Cornish Yarg[7] og til å smaksetja visse typar gaudaost.[8]
I folkemedisinen har nesle vore brukt som middel mot mange sjukdommar. I Hardanger blei til dømes avkoket brukt mot utvendig kløe og hundebitt, rota mot tannverk, og pulverisert til strøpulver på sår. Innvendig blei avkoket tke for brystverk, astma, hoste og fleire sjukdommar.[2]
Dei sterke, tynne bastfibrane i plantestenglane har vore brukt til å laga nett, lette tørkle og stivare nettelduk.[2]
Ein kan også utnytta mineralinnhaldet ved å bruka planten til kompostering eller nesleuttrekk.
For å nytta nesla til mat eller medisin kan ein samla plantedelar med saks og plastpose, eventuelt med hanskar. Brenninga forsvinn etter kontakt med kokande vatn.[9]
Stornesle (Urtica dioica) er ein fleirårig plante i nesleslekta som er kjend for «brennande» blad og stengel. Planten er også kjend som brennesle, brenn-nesle og brennenesle.
.jpg)
