La ''Boloria euphrosyne'' ye un Inseutu lepidópteru ropalóceru de la familia Nymphalidae. (Linnaeus, 1758).[1][2][3]
Distribúise por Europa, Rusia, Turquía y norte del Kazakstán. Atópase al norte de la península Ibérica.[1]
Escamplaes de montes caducifolios y de coníferes. La canesba aliméntase de plantes del xéneru Viola.[1]
Una xeneración al norte d'Europa y a elevaes altitúes al sur, ente finales de mayu y xunetu; al restu puede ser bivoltina cola primer xeneración ente abril y xunu y la segunda ente xunetu y setiembre. Envierna como canesba n'estadios entemedios.[1]
La ''Boloria euphrosyne'' ye un Inseutu lepidópteru ropalóceru de la familia Nymphalidae. (Linnaeus, 1758).
La donzella rogenca (Boloria euphrosyne)[2] és un lepidòpter ropalòcer de la família Nymphalidae.[3]
Es distribueix per Europa, Rússia, Turquia i nord del Kazakhstan. Es troba al nord de la península Ibèrica.[3]
Clars de boscos caducifolis i de coníferes. L'eruga s'alimenta de plantes del gènere Viola.[3]
Una generació a al nord d'Europa i a elevades altituds al sud, entre finals de maig i juliol; a la resta pot ser bivoltina amb la primera generació entre abril i juny i la segona entre juliol i setembre. Hiberna com a eruga en estadis intermedis.[3]
La donzella rogenca (Boloria euphrosyne) és un lepidòpter ropalòcer de la família Nymphalidae.
Rødlig perlemorsommerfugl (Boloria euphrosyne) er en sommerfugl i takvingefamilien (Nymphalidae). I Europa er den især udbredt i Norden og i Mellemeuropa. Østpå findes den overalt i den tempererede del af Asien. I Danmark er rødlig perlemorsommerfugl sjælden og findes især i skovmoser på Øerne, dog ikke Bornholm. Larven lever på violplanter som de fleste andre perlemorsommerfugle. Sommerfuglen kendes bedst på sine trekantede og tydeligt adskilte kantpletter på forvingerne.
Rødlig perlemorsommerfugl (Boloria euphrosyne) er en sommerfugl i takvingefamilien (Nymphalidae). I Europa er den især udbredt i Norden og i Mellemeuropa. Østpå findes den overalt i den tempererede del af Asien. I Danmark er rødlig perlemorsommerfugl sjælden og findes især i skovmoser på Øerne, dog ikke Bornholm. Larven lever på violplanter som de fleste andre perlemorsommerfugle. Sommerfuglen kendes bedst på sine trekantede og tydeligt adskilte kantpletter på forvingerne.
Rødlig perlemorsommerfugl
△ Rødlig perlemorsommerfugl
De Sulverskiif (Boloria euphrosyne) is in soarte yn de it skaai fan de Boloria.
Yn Nederlân komt dizze flinter net mear foar. De lêste waarnimming wie yn 1959. De Sulverskiif is al noch te finen yn de Ardinnen en Eifel yn Belgje. It is in honkfêste soarte. De kâns dat de flinter oait wer út himsels nei Nederlân ta komt is hiel lyts. De flinter hâldt fan begerske boskrânen en iepen plakken yn 'e bosk.
Op de reade list stiet de Sulverskiif as ferdwûn út Nederlân.
De wjuklingte is ûngefear 19 oant 23 mm. Op de ûnderkant fan de efterwjuk sit yn 'e midden in opfallend plak. Dat is it Sulverplak. Fandêr ek de namme Sulverskiif.
De flinter fljocht fan begjin maaie ôf oant begjin juny. As der in twadde generaasje is fljocht de flinter ek fan ein july ôf oant ein augustus. De Sulverskiif fljocht yn ien generaasje, soms yn twa.
De rûp oerwinteret as healwaaks rûp tusken de blêden. De groeiperioade leit yn 'e maaitiid en yn 'e simmer.
De rûp fret Fioeltsjes, Hûnsfioeltjes en it Boskfioeltsje.
De Sulverskiif (Boloria euphrosyne) is in soarte yn de it skaai fan de Boloria.
Pursuhopeatäplä (Boloria euphrosyne) on soilla esiintyvä hopeatäplälaji. Lähisukulainen on niittyhopeatäplä, jota se muistuttaa suuresti. Laji on 3,5 sentin kokoinen. Se lentää kesä-ja heinäkuussa. Toukkien ravintoa ovat erilaiset orvokit sekä juolukka ja suopursu. Se talvehtii toukkana.
Pursuhopeatäplä (Boloria euphrosyne) on soilla esiintyvä hopeatäplälaji. Lähisukulainen on niittyhopeatäplä, jota se muistuttaa suuresti. Laji on 3,5 sentin kokoinen. Se lentää kesä-ja heinäkuussa. Toukkien ravintoa ovat erilaiset orvokit sekä juolukka ja suopursu. Se talvehtii toukkana.
Pursuhopeatäplä
△ Pursuhopeatäplä
De zilvervlek (Boloria euphrosyne, synoniem Clossiana euphrosyne) is een vlinder uit de familie Nymphalidae, de vossen, parelmoervlinders en weerschijnvlinders. De spanwijdte bedraagt 44 tot 47 millimeter.
In Nederland en Vlaanderen is de vlinder sinds halverwege de twintigste eeuw uitgestorven. In de rest van Europa komt de vlinder redelijk onbedreigd voor.
De zilvervlek geeft de voorkeur aan bosranden en open plekken in bossen als leefgebied. Veel verschillende soorten viooltjes worden als waardplant gebruikt.
De vliegtijd is van april tot en met september. Per jaar wordt een generatie voortgebracht.
De zilvervlek (Boloria euphrosyne, synoniem Clossiana euphrosyne) is een vlinder uit de familie Nymphalidae, de vossen, parelmoervlinders en weerschijnvlinders. De spanwijdte bedraagt 44 tot 47 millimeter.
In Nederland en Vlaanderen is de vlinder sinds halverwege de twintigste eeuw uitgestorven. In de rest van Europa komt de vlinder redelijk onbedreigd voor.
De zilvervlek geeft de voorkeur aan bosranden en open plekken in bossen als leefgebied. Veel verschillende soorten viooltjes worden als waardplant gebruikt.
De vliegtijd is van april tot en met september. Per jaar wordt een generatie voortgebracht.
Rødflekket perlemorvinge (Boloria euphrosyne) er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den er meget lik brunflekket perlemorvinge (Boloria selene), men er vanligvis litt større og litt friskere i fargene enn denne. Den er vanlig over det meste av Norge, men går ikke høyt opp i fjellet.
En av flere ganske like arter som kan skilles på mønsteret på bakvingens underside. Vingespennet er 34–46 mm.
Larvene lever på ulike slags fioler (Viola spp.). De voksne sommerfuglene flyr i Norge i mai–juli, tidligst i sør. Arten finnes i lavlandet over hele Norge og er den vanligste perlemorvingen på Vestlandet.
Rødflekket perlemorvinge (Boloria euphrosyne) er en sommerfugl som tilhører gruppen perlemorvinger (Argynnini) i den store familien flikvinger (Nymphalidae). Den er meget lik brunflekket perlemorvinge (Boloria selene), men er vanligvis litt større og litt friskere i fargene enn denne. Den er vanlig over det meste av Norge, men går ikke høyt opp i fjellet.
Dostojka eufrozyna (Boloria euphrosyne ) – gatunek motyla dziennego z rodziny rusałkowatych (Nymphalidae).
Rozpiętość skrzydeł od 40 do 42 mm, dymorfizm płciowy niewielki – tło skrzydeł samic mniej jaskrawe niż u samców.
Zamieszkuje polany, leśne drogi, zręby i nasłonecznione skraje lasów, a także torfowiska wysokie.
Zwykle wykształca tylko jedno pokolenie w roku (od maja do początku lipca); drugie pokolenie pojawia się bardzo rzadko w sierpniu. Lata nisko nad ziemią. Osobniki z torfowisk często siadają na bagnie zwyczajnym. Roślinami żywicielskimi są fiołki, a na torfowiskach borówka bagienna i bagno zwyczajne. Jaja składane są pojedynczo na spodzie liści roślin żywicielskich lub w ich pobliżu. Larwa wylęga się po 1–2 tygodniach i żeruje w ciągu dnia na liściach (łodyg nie zjadają). Larwy czwartego stadium zimują ukryte w ściółce. Wiosną uaktywniają się, żerując i wygrzewając się. Są ruchliwe: potrafią przebyć kilkadziesiąt metrów w poszukiwaniu rośliny żywicielskiej. Stadium poczwarki trwa 2 do 3 tygodni.
Gatunek eurosyberyjski, w Polsce występuje na terenie całego kraju z wyjątkiem Dolnego Śląska i Pomorza, gdzie zanikł.
Dostojka eufrozyna (Boloria euphrosyne ) – gatunek motyla dziennego z rodziny rusałkowatych (Nymphalidae).
Prydlig pärlemorfjäril, Boloria euphrosyne, är en orange fjäril med ett mönster av brunsvarta fläckar. Den flyger i början av sommaren, i maj och juni. Fjärilslarverna lever på och äter violer.
Vingbredden varierar mellan 31 och 45 millimeter, på olika individer.[1] Hanen och honan är lika varandra. Ovansidan är orange med ett stort antal brunsvarta fläckar mer eller mindre ordnade i ränder och band. På undersidan är framvingen blekare orange med brunsvarta fläckar och i framhörnet ljusare bruna och gulaktiga små fält. Bakvingens undersida är mönstrad med fält i rödbrunt, gult och orange och där finns också enstaka brunsvarta fläckar. Längs ytterkanten finns vita fläckar. Det finns även två större vita fläckar, en mitt på bakvingen och en närmast kroppen.[2]
Larven är svart och taggig och taggarna på ryggen är gula. Den blir upp till 25 millimeter lång.[2]
Denna fjäril, liksom alla andra fjärilar, genomgår under sitt liv fyra olika stadier; ägg, larv, puppa och fullvuxen (imago). En sådan förvandling kallas för fullständig metamorfos.
Flygtiden, den period när fjärilen är fullvuxen, infaller i maj och juni[2]. Under flygtiden parar sig fjärilarna och honan lägger äggen på eller i närheten av larvens värdväxter[1]. Ur ägget kläcks larven. Värdväxter, de växter larven lever på och äter av, är framför allt olika arter i violsläktet men även odon och skvattram har rapporterats.[3]
Larven äter och växer en del innan den övervintrar. När den vaknar tidigt på våren fortsätter den att äta under en till två månader och därefter förpuppas den. Efter ungefär två veckor kläcks den fullbildade fjärilen ur puppan och en ny flygtid börjar.[1]
Den prydliga pärlemorfjärilens habitat, den omgivning den lever i, kan vara varierande slag av miljöer men där ska finnas gräs och annan lågväxande vegetation[1].
Denna fjärils utbredningsområde är i stort sett hela Europa utom Island[4] och österut genom Kaukasus, Uralbergen och Sibirien till Amurområdet och Kamtjatka[3].
Ibland anges att denna art tillhör släktet Clossiana, men oftare anges detta som ett undersläkte till Boloria[5].
Fjärilens artepitet är euphrosyne och den är uppkallad efter en av de tre chariterna i grekisk mytologi, Eufrosyne.[1]
Prydlig pärlemorfjäril, Boloria euphrosyne, är en orange fjäril med ett mönster av brunsvarta fläckar. Den flyger i början av sommaren, i maj och juni. Fjärilslarverna lever på och äter violer.
Вид названо на честь персонажа давньогрецької міфології Єфросини — однієї з трьох харит, дочок Зевса і Евріноми, сестри Аглаї і Талії.
Вид досить поширений у Європа та помірній Азії.
Розмах крил 38-46 мм. Забарвлення на верхній стороні крил помаранчеве з чорними плямами. На нижній стороні є ряд сріблясто-перламутрових міток розташованих по всій довжині облямівки крила. Самиця має темніші плями на обох парах крил. Гусениця чорна з білими або жовтими голками по всьому тілі.
Мешкає у світлих листяних або змішаних лісах з великою кількістю полян, прогалин, просік. Метелики активно літають, переміщаючись іноді на значні відстані; часом сідають на квіти для підживлення нектаром і на листя чагарників для відпочинку. Метелики літають в червні-липні. Кормові рослини гусениць — фіалки різних видів. Гусениця зимує в сухому згорнутому листі фіалок. Заляльковується навесні. Лялечка підвішена до стебел рослин.
Перламутровка эвфросина[1] (лат. Clossiana euphrosyne) — вид бабочек из семейства нимфалид.
Размах крыльев 38-46 мм. Оранжевая с чёрными пятнами на верхней стороне крыльев. На нижней — есть ряд серебристо-перламутровых меток расположенных по всей длине каймы крыла. Самка имеет более тёмные пятна на обоих парах крыльев. Гусеница чёрная с белыми или жёлтыми иголками по всей длине её тела.
Перламутровка эвфросина широко распространена на территории Европы от Скандинавии до Испании, и от Ирландии до России и Азии.
После спаривания самка откладывает яйца на листья папоротника-орляка (Pteridium aquilinum), если рядом растут некоторые виды фиалок (фиалка Ривинуса (Viola riviniana), фиалка собачья (Viola canina) или фиалка болотная (Viola palustris)).
Яйца бледно-жёлтые, с середины мая до конца июля. Стадия яйца 10-14 дней.
Сразу же после вылупления гусеница приступает к поглощению листвы. Спустя 5-6 недель, вырастает в три раза от своего первоначального размера. Каждая гусеница перед зимней спячкой сморщиваются под покровом опавшей листвы у подножия растений, обычно в конце июля. Пробудившись с зимней спячки, в марте, гусеница теряет половину своего веса. После периода кормления и роста, во время последней линьки пополнила свой вес и готова окуклиться.
Время лёта апрель — июль. Этот вид один из самых первых вылупляющихся видов болорий. Питание взрослых состоит из нектара весенних растений, например, живучки (Ajuga), одуванчика лекарственного (Taraxacum officinale) и лютика чистяка (Ranunculus ficaria).
Второй выводок появляется в течение августа.
Перламутровка эвфросина (лат. Clossiana euphrosyne) — вид бабочек из семейства нимфалид.