Hyperiidea (gresk hyperos = mortelpistill, eller Hyperia = kilde) er en underorden av tanglopper, og utgjør en viktig hovedstamme av plankton i havene. Gruppens arter lever bare i saltvann (de er marine). Denne gruppen er langt mindre tallrik enn de andre underordenene av tanglopper, dvs Senticaudata og Gammaridea. De drøyt 230 artene av Hyperiidea (dvs. hyperide amfipoder) har normalt en plump og rund kroppsbygning som avviker fra andre tanglopper, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann.
Hyperiidea-artene er frittsvevende (pelagiske) men ofte relativt dyptgående i vannsøylen (plankton), i motsetning til den store gruppen Senticaudata som er såkalt bentiske tanglopper, det vil si bunndyr. De har enorme øyne som dekker nesten hele hodet. Flere av artene lever på maneter, eller inne i maneters magehule.[1]
Den vanligste arten i norske farvann er manetloppe (Hyperia galba), en hvit eller sølvfarget med ørsmå mørk/brune prikker og typisk rund amfipode. Den har et relativt sett stort hode og store øyne, selv for sin gruppe. Antennene er lange hos hanner, og korte hos hunner.[2]
Taksonomien er komplisert og usikre, og plasseringen av de ulike lavere grupper har vært under regelmessig revisjon.[3] Gruppens taksonomi ble siste gang fullstendig revidert i 2013.[4] Systematikken nedenfor er i utgangspunktet basert poå Catalogue of Life[5], men er oppdatert med den nyeste systematikken i WoRMS-databasen.[6]
page(s): 43
Hyperiidea (gresk hyperos = mortelpistill, eller Hyperia = kilde) er en underorden av tanglopper, og utgjør en viktig hovedstamme av plankton i havene. Gruppens arter lever bare i saltvann (de er marine). Denne gruppen er langt mindre tallrik enn de andre underordenene av tanglopper, dvs Senticaudata og Gammaridea. De drøyt 230 artene av Hyperiidea (dvs. hyperide amfipoder) har normalt en plump og rund kroppsbygning som avviker fra andre tanglopper, eksempelvis manetloppe som lever i norske farvann.
Hyperiidea-artene er frittsvevende (pelagiske) men ofte relativt dyptgående i vannsøylen (plankton), i motsetning til den store gruppen Senticaudata som er såkalt bentiske tanglopper, det vil si bunndyr. De har enorme øyne som dekker nesten hele hodet. Flere av artene lever på maneter, eller inne i maneters magehule.
Den vanligste arten i norske farvann er manetloppe (Hyperia galba), en hvit eller sølvfarget med ørsmå mørk/brune prikker og typisk rund amfipode. Den har et relativt sett stort hode og store øyne, selv for sin gruppe. Antennene er lange hos hanner, og korte hos hunner.
