Sølvbuskfamilien eller tindvedfamilien (Elaeagnaceae) er en plantefamilie i roseordenen.
Artene er trær og busker; noen er løvfellende og andre eviggrønne. Hele planten er dekket av sølvfargete eller brune stjerne- eller skjoldhår. Alle artene lever i symbiose med aktinobakterier i slekta Frankia. Bakteriene finnes i utvekster på røttene og fikserer nitrogen fra luften. Plantene kan derfor vokse på svært næringsfattig sand og grus. Bladene er helrandete, fjærnervede og stilkete; de sitter spredt, motsatt eller kransstilt. Akselblad forekommer aldri.
Blomstene sitter enkeltvis eller i korte klaser. De kan enten være tvekjønnede eller enkjønnede på særbu planter. Hunn- og tvekjønnede blomster har et klokke- eller traktformet beger, mens hannblomstene hos tindvedslekten har to membranaktige begerblad. Kronblad mangler, og det er 4–8 pollenbærere. Den egentlige frukten er tørr, men den er omgitt av en oppsvulmet blomsterbunn slik at frukten minner om et bær eller steinfrukt. Det er ett frø i hver frukt, og frøene spres ved hjelp av fugler som eter de saftige fruktene.
Familien omfatter 45–60 arter fordelt på 3 slekter. Den er utbredt i tempererte strøk på den nordlige halvkule, men det er også noen som vokser i tropiske deler av Asia og Australia. Flere arter dyrkes og finnes forvillet andre steder. I Norge vokser tindved (Hippophae rhamnoides). Mange arter har spiselige frukter, og de blir også plantet som prydbusker i hager.
Sølvbuskfamilien eller tindvedfamilien (Elaeagnaceae) er en plantefamilie i roseordenen.
Artene er trær og busker; noen er løvfellende og andre eviggrønne. Hele planten er dekket av sølvfargete eller brune stjerne- eller skjoldhår. Alle artene lever i symbiose med aktinobakterier i slekta Frankia. Bakteriene finnes i utvekster på røttene og fikserer nitrogen fra luften. Plantene kan derfor vokse på svært næringsfattig sand og grus. Bladene er helrandete, fjærnervede og stilkete; de sitter spredt, motsatt eller kransstilt. Akselblad forekommer aldri.
Blomstene sitter enkeltvis eller i korte klaser. De kan enten være tvekjønnede eller enkjønnede på særbu planter. Hunn- og tvekjønnede blomster har et klokke- eller traktformet beger, mens hannblomstene hos tindvedslekten har to membranaktige begerblad. Kronblad mangler, og det er 4–8 pollenbærere. Den egentlige frukten er tørr, men den er omgitt av en oppsvulmet blomsterbunn slik at frukten minner om et bær eller steinfrukt. Det er ett frø i hver frukt, og frøene spres ved hjelp av fugler som eter de saftige fruktene.
Familien omfatter 45–60 arter fordelt på 3 slekter. Den er utbredt i tempererte strøk på den nordlige halvkule, men det er også noen som vokser i tropiske deler av Asia og Australia. Flere arter dyrkes og finnes forvillet andre steder. I Norge vokser tindved (Hippophae rhamnoides). Mange arter har spiselige frukter, og de blir også plantet som prydbusker i hager.
