Prærieulven eller coyoten (Canis latrans) er eit mellomstort hundedyr som lever i heile Nord-Amerika. Han er kanskje framfor alt kjend for hylet sitt, som er ein viktig stemningsskapar i westernfilm.
Prærieulven har grå pels med tonar av gult og brunt. Han er svært sjeldan over ein meter lang, og veg mellom 9 og 22 kg. Han skil seg frå andre liknande hundedyr ved å vera mindre og ikkje minst slankare; han treng ikkje vera i fare for å sjå undervektig ut.
Prærieulven finst i heile Nord-Amerika, bortsett frå heilt aust i Canada. Denne store utbreiinga kjem i store trekk av at menneske har utrydja ulv og raudulv frå store område. Ein finn prærieulv i dei fleste landskapstyper, men han likar seg best når han har buskas å luska i.
Prærieulven eller coyoten (Canis latrans) er eit mellomstort hundedyr som lever i heile Nord-Amerika. Han er kanskje framfor alt kjend for hylet sitt, som er ein viktig stemningsskapar i westernfilm.
Prærieulv eller coyote er et middels stort rovpattedyr i hundefamilien med vid utbredelse over hele Nord-Amerika. Lokalt i USA går den også under navn som «børsteulv» og «bjeffehund». Sistnevnte kommer av aztecerordet «coyotl», som ga opphav til betegnelsen coyote og betyr «hund som bjeffer». Det latinske navnet har samme betydning.
Prærieulven blir ca. 70–100 cm lang, ca. 45–53 cm i skulderhøyde og har en hale som er ca. 27–40 cm. Vekten er normalt ca. 7–21 kg. I nord blir de gjerne større (ca. 34 kg) enn i sør (ca. 11 kg i Mexico). Tispene er normalt ca. 20 % mindre enn hannene. Den er hurtigere enn ulven og kjent for å kunne løpe i omkring 50 km/t over lange distanser. Toppfarten sies å være omkring 60-65 km/t. Den kan dessuten lett hoppe over et gjerde på opp mot 240–245 cm.
Både pels og utseende minner mye om ulvens (Canis lupus), men den er mindre, smalere og har lengre ører. Basisfargen er grå i forskjellige nyanser, varierende etter område (underart), med innslag av gulbrunt-rødbrunt og hvite eller lysere grå markeringer. I gjennomsnitt lever prærieulver ca. 10 år i vill tilstand, og opp til 18 år i fangenskap.
Prærieulv var opprinnelig en art på den amerikanske prærien og de nærliggende fjellstøkene i de nordvestlige statene. Utryddelsesprosessen av ulv gjorde det enklere for prærieulven å innta nye områder, i og med at den slapp konkurranse i næringskjeden. Som følge av at balansen endret seg spredde arten seg til nye områder mot slutten av 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet, spesielt i østlig retning. I dag er den å finne fra Alaska i nord, via Canada og USA sør til Mexico og de nordlige delene av Sentral-Amerika (Panama) i sør.
Arten er svært tilpasningsdyktig. Prærieulven trives best i åpent lende, med gressganger (prærie) og krattskog, men finnes også i både lauskog, blandingsskog, fjellskog, ørken, og i nær tilknytning til mennesker og menneskelig aktivitet. Klimaet kan være fra temperert til tropisk.
Prærieulven er et revirhevdende flokkdyr som danner livslange parforhold, men den sosiale strukturen er ikke like avansert som ulvens. Flokkene vil normalt godta overlapping av andre flokker i reviret, så lenge tilgangen på føde er god. Om tilgangen blir liten vil flokken forsvare grensene av reviret.[2]
Reviret kan variere i størrelse fra 4-143 km² (Andelt 1985, Springer 1982). I noen tilfeller danner prærieulven sosiale grupper (flokker), hvor bare alfaparet formerer seg (januar-mars). Tispen løper 2-5 dager en gang om året og går drektig i ca. 60-63 dager. Valpekullene er vanligvis på 5-10 valper og fødes i et hi, som de enten har gravd ut selv eller har overtatt etter en skunk eller grevling. Valpene fødes i april-mai og tispen ammer dem i 5-7 uker. Valpene forlater gjerne reviret i 7-10 månedersalderen og regnes som voksne når de er rundt 12 måneder (10 måneder i sørvesten). De kan trekke så langt unna som 160 km (vanligvis 40-50 km).
Prærieulven er altetende kjøtteter som spiser både kjøtt, planter og rester, men føden består av rundt 98 % kjøtt (herunder også kadavere) og 2 % plantekost. Den jakter gjerne parvis på små pattedyr, f.eks. præriehunder, villkaniner og andre smågnagere, men også i flokk når større byttedyr skal nedlegges, som f.eks. tykkhornsau, hvithalehjort og den meget hurtige gaffelantilopen. Den spiser også insekter og bær. Når den jakter på præriehunder kan prærieulven danne en allianse med en grevling om å fange byttet. Grevlingen graver ut præriehunden, som fanges og drepes av prærieulven når den forsøker å flykte. Prærieulven vil i gjengjeld overlate en del av byttet til grevlingen.[3]
Prærieulven jakter ofte på husdyr og kan gjøre stor skade om anledningen byr seg. Noen steder rapporteres det at prærieulven tar opp mot 67 % av alle lam og 20 % av de voksne sauene på beite. Det skytes derfor mer enn 20 000 prærieulver i USA hvert år.
Arten er stort sett skumrings- og nattaktiv, men den kan også jakte på dagtid om nødvendig.
Trærne under viser slektskapsforholdet mellom ulike hundelignende canider. Ifølge nyere forskning skal prærieulv og ulv/tamhund/dingo ha skilt lag fra en felles stamform for omkring 1,1 million år siden.[4] De to trærne tar utgangspunkt i at gruppen splittet fra Caninae for cirka 3,5 millioner år siden.
Inndelingen følger:
Det er beskrevet 19 underarter av prærieulv, hvorav 16 holder til i Alaska, Canada, USA og Mexico. De resterende tre holder til i Sentral-Amerika.[7][8] Underartene har imidlertid vært svært omdiskuterte.
En omfattende ny studie, som tar i bruk genom og ny teknikk, som for eksempel SNP genotyping (enkelt forklart, en mer presis måte å måle genetisk variasjon på) og SNP-mikromatriseanalyse (en måte å analysere et genom for et stort antall enkeltnukleotidpolymorfier i en og samme operasjon), deler prærieulven inn i kun fire linjer; vestlig prærieulv, nordøstlig prærieulv (fra Vermont), sørøstlig prærieulv (fra Louisiana), og midtvestlig prærieulv (fra Ohio).[4] Den samme studien viser også at det man tidligere trodde var en unik og meget sjelden ulveart, rødulv, egentlig er en stabil hybrid som består av 75 prosent prærieulv og 25 prosent vanlig ulv.[4]
Prærieulven kan formere seg med andre medlemmer av hundefamilien og gi reproduksjonsdyktig avkom. Krysninger med hunder kalles coydogs, men disse er ofte lite reproduksjonsbare. Krysninger med ulv gir også fruktbart avkom og kalles gjerne wolfcoy eller coywolf, avhengig av blandingsforholdet.
I det østlige USA har såkalt coywolf (østlig prærieulv) stor suksess. Typen kan være en stabil hybrid. Dette er en stabil blanding som består av 1/10 hund, 1/4 ulv og resten prærieulv. Typen oppsto alt for mer enn 200 år siden, da europeiske emigranter dukket opp i Ontario og ryddet land der. Ifølge North Carolina State University teller nå populasjonen av coywolf flere millioner dyr. Typen, som veier omkring 20–25 kg, er nær dobbelt så stor som tradisjonelle prærieulver. Den er hurtig og jager i flokk, og kan legge ned byttedyr så store som elg. Noe forskere hevder nå at typen er eller kan være et bevis for evolusjon i praksis.
Det har også lenge blitt spekulert i om rødulv er et resultat av slik hybridisering, noe den altså er.[4] Etterhvert som prærieulven har spredt seg har også krysninger med ulv ført til at størrelsen har økt noen steder, spesielt i nord. Kanadisk ulv er et eksempel på dette. Også den ble for en kort periode regnet som en unik og nyoppdaget ulveart, men så viser den seg å være en hybrid.[4] Der er imidlertid forholdet 60 prosent ulv og 40 prosent prærieulv, noe som forklarer at denne ulvehybriden, som regnes som en stabil hybrid, er større enn både rødulv og prærieulv.[4]
Arten, som er svært tallrik, har ifølge IUCNs rødliste ingen legal beskyttelse.[1] Rødlistestatusen er også uendret fra 2004 til 2008. Arten regnes som livskraftig og antallet dyr har en økende tendens, i takt med menneskets modifiseringer av de amerikanske landskapet.[1] Arten er ikke representert i CITES.[1] Mer enn 2000 dyr overlever i fangenskap.[1]
Prærieulv eller coyote er et middels stort rovpattedyr i hundefamilien med vid utbredelse over hele Nord-Amerika. Lokalt i USA går den også under navn som «børsteulv» og «bjeffehund». Sistnevnte kommer av aztecerordet «coyotl», som ga opphav til betegnelsen coyote og betyr «hund som bjeffer». Det latinske navnet har samme betydning.
Vitenskapelig(e)
Østlig prærieulv (Canis latrans var.) eller (C. latrans × C. lupus × C. familiaris) er en stabil hybrid som kan være en pågående ny artsdannelse,[2] i det forskning utført av Rutledge et al. (2015) bekrefter at østlig prærieulv tilhører en unik genomisk klade i Nord-Amerika.[3] Typen består av cirka 10 % tamhund, 30 % ulv og 60 % prærieulv,[4] men dette forholdet varierer naturlig nok med både individet og utbredelsen. Østlig prærieulv er en toppkonsument i sitt økosystem.
Østlig prærieulv veier typisk 20–25 kg, og er således nær dobbelt så stor som en prærieulv, men allikevel betydelig mindre enn en ulv. Hannene er tydelig større enn tispene (kjønnsdimorfisme). Østlig prærieulv ligner mer på en liten ulv enn en prærieulv, men selve hodet avslører det nære slektskapet til sistnevnte. Pelsen er lik og viser at det finnes flere fenotyper, men sort er ukjent. Det er større og kjevene betydelig kraftigere enn hos prærieulven.
Typen er nå utbredt i New England, New York, New Jersey, Pennsylvania, Ohio, Vest-Virginia, Maryland, Delaware, og Virginia i USA, samt i Ontario, Quebec, New Brunswick, Nova Scotia, og Newfoundland og Labrador i Canada.
Østlig prærieulv er et resultat av interspesifikk hybridisering. De første tilfellene kan ha oppstått alt for mer enn 200 år siden, da europeiske nybyggere (emigranter) dukket opp i Ontario (Canada) for å rydde nytt land. De førte med seg hunder til området. Dagens østlige prærieulv bærer nemlig preg av slik hybridisering. Først og fremst hybridisering mellom prærieulv og ulv, som fant sted for cirka 100 år siden, men dernest hybridisering mellom prærieulv eller prærieulvhybrider og tamhund, som fant sted for cirka 50 år siden. Det viser forskning med DNA.[2] Forskningen viser imidlertid også at ny hybridisering i dag er svært uvanlig (som i nesten ikke påvist). Det betyr, at populasjonen av østlig prærieulv nå er selvbærende med hensyn til gener, noe som er eller kan være et tidlig trekk for artsdannelse.
Dagens bestand av østlig prærieulv teller ifølge North Carolina State University flere millioner individer, trolig som følge av at ulv i stor grad var fraværende i store deler av det området der typen oppsto. Dette er tradisjonelt et område som skulle vært dominert av østlig tømmerulv (C. l. lycaon), som kan utgjøre den største andelen med ulv i østlig prærieulv. Det er også en mulighet for at rødulv (C. rufus) inngår. Den prærieulven som normalt fantes i dette området var trolig nordøstlig prærieulv (C. l. thamnos), men akkurat hvilke dyr som inngår er fortsatt uavklart. Det kan ha vært flere enn disse.
Ulv konkurrerer med prærieulv om føden, og vil naturlig jage eller drepe prærieulven om den tar seg inn i ulvereviret. Det samme gjelder for hunder. Ulv og østlig prærieulv konkurrerer imidlertid i større grad enn andre prærieulver. Østlig prærieulv jager i flokk (noe som ellers er uvanlig for prærieulv) og kan nedlegge betydelig større byttedyr enn hva andre prærieulver kan, blant annet elg (Alces americanus).[5][6] Forskning har imidlertid også vist, at østlig prærieulv har samme atferd overfor hunder som ulven har. Det er uvanlig, siden prærieulven normalt ferdes alene eller i par. Fenomenet har ledet til, at det er initiert flere nye studier, for å avdekke om den østlige prærieulven har avvikende atferd på flere områder.
Østlig prærieulv (Canis latrans var.) eller (C. latrans × C. lupus × C. familiaris) er en stabil hybrid som kan være en pågående ny artsdannelse, i det forskning utført av Rutledge et al. (2015) bekrefter at østlig prærieulv tilhører en unik genomisk klade i Nord-Amerika. Typen består av cirka 10 % tamhund, 30 % ulv og 60 % prærieulv, men dette forholdet varierer naturlig nok med både individet og utbredelsen. Østlig prærieulv er en toppkonsument i sitt økosystem.
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
.jpg){kind=small}
