Flodhest eller elv(e)hest (Hippopotamus amphibius) er den største nolevande flodhesten og den einaste nolevande arten i slekta Hippopotamus.
Flodhesten fanst tidlegare i Afrika heilt nord til Nilen og i Jordanelva i Asia. I dag lever ville flodhestar berre i Afrika sør for Sahara. Dyra er rekna som sårbare av IUCN.
Flodhestar er kraftige, tjukkhuda og nesten hårlause dyr. Vaksne dyr har vanlegvis ei skulderhøgd på rundt 1,4 meter og ei lengd på 3,3–3,5 meter, men kan nå opptil 4,5 meter. Hannar er større enn hoer og veg gjerne mellom 1600 og 3200 kg, medan hoer kan bli opptil 650-2350 kg. Nyfødde flodhestar er 25-5 kg tunge.
Dyra har store hovud med kraftige kjevar og store tenner. Fortennene og hjørnetennene veks livet gjennom. Beina er korte og dei har fire tær på kvar fot. Tærne kan sprika og har symjehud.
Flodhesten er tilpassa eit liv der han er mykje nedsenkt i vatn, med auge, øyre og nasebor på oversida av hovudet. Nasebora kan lukkast.
Flodhestar lever i og ved elver, sjøar og sumper. Dei held til i flokkar som typisk omfattar 10-15 individ, men kan også danna større flokkar på opptil 150 dyr. Flodhesthannar kan vera særs aggressive mot kvarandre.
Dei er planteetarar som hovudsakleg et plantar som veks ved vatnet dei held til i. Som regel går dei på land og beiter om natta.
Flodhest har blitt jakta på for kjøt, feitt, skinn og tenner. Særleg dei store nedre hjørnetennene er blitt brukt som kjelde til elfenbein. Sidan 1900 har talet på ville flodhestar gått tilbake grunna jakt og habitattap.
Flodhestar kan drepa menneske. Dei kan også gjera stor skade på avlingar i jordbruket.[1]
Flodhest eller elv(e)hest (Hippopotamus amphibius) er den største nolevande flodhesten og den einaste nolevande arten i slekta Hippopotamus.
Flodhesten fanst tidlegare i Afrika heilt nord til Nilen og i Jordanelva i Asia. I dag lever ville flodhestar berre i Afrika sør for Sahara. Dyra er rekna som sårbare av IUCN.
Vanlig flodhest (Hippopotamus amphibius) er et stort afrikansk pattedyr. Navnet kommer fra det greske ordet ιπποπόταμος (ippo = hest, pótamos = elv). Den er én av bare to arter i familien Hippopotamidae.
Vanlig flodhest kan bli 4,5 meter lang og ha en skulderhøyde på 1,5 meter. Den veier vanligvis mellom 1 300 og 3 200 kg. Den tyngste som er kjent veide omkring 4 500 kg.
Flodhesten er også blant de mest aggressive dyr overfor mennesker, og folk blir ofte drept av flodhester. Man regner med at det er ca. fra 125 000 til 150 000 vanlige flodhester i verden, men de trues av utbygging og ødeleggelse av habitatene deres. Tidligere eksisterte det flere arter flodhest, blant annet Hippopotamus madagascariensis, men de er nå utdødd. Den nærmeste nålevende slektningen til vanlig flodhest er dvergflodhest.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Vanlig flodhest (Hippopotamus amphibius) er et stort afrikansk pattedyr. Navnet kommer fra det greske ordet ιπποπόταμος (ippo = hest, pótamos = elv). Den er én av bare to arter i familien Hippopotamidae.
Vanlig flodhest kan bli 4,5 meter lang og ha en skulderhøyde på 1,5 meter. Den veier vanligvis mellom 1 300 og 3 200 kg. Den tyngste som er kjent veide omkring 4 500 kg.
Flodhesten er også blant de mest aggressive dyr overfor mennesker, og folk blir ofte drept av flodhester. Man regner med at det er ca. fra 125 000 til 150 000 vanlige flodhester i verden, men de trues av utbygging og ødeleggelse av habitatene deres. Tidligere eksisterte det flere arter flodhest, blant annet Hippopotamus madagascariensis, men de er nå utdødd. Den nærmeste nålevende slektningen til vanlig flodhest er dvergflodhest.
.jpg)
