Jortedyr eller drøvtyggarar (Ruminantia) er ei gruppe partåa hovdyr, kjenneteikna ved at dei tygg maten to gonger – dei jortar (ørtar) maten. Jortedyr har lang mellomfot og som oftast fire tær, dei to i midten med klauver. I overmunnen manglar framtennene. Merk at jortedyr er ei vidare dyregryppe enn hjortedyr.
Jortedyr lever av planteføde. Magen er todelt, slik at maten første gongen berre blir grovtoggen og svelgd ned i frammagen, som er delt i to: vomma og nettmagen. Etter ein gjæringsprosess vert maten støytt opp att i små klumpar, slik at dyret kan fintygge maten medan det kviler. Når dyret svelgjer maten for andre gong, er han så blanda med spytt at han renn forbi frammagen, gjennom bollerenna nedst i matrøyret og inn i meltemagen, som òg er delt i to: bladmagen og løypemagen. Dei fire delane av magen er ulikt utvikla hos forskjellige jortedyr.
Av norske husdyr høyrer ku, sau og geit til jortedyra. Det finst seks viltlevande artar jortedyr i Noreg: dådyr, elg, hjort, moskus, rein og rådyr.
Erling Sølvberg (1956). «jortedyr». I Arnulv Sudman. Norsk Allkunnebok. 7. Oslo: Fonna. s. 49-50.
Jortedyr eller drøvtyggarar (Ruminantia) er ei gruppe partåa hovdyr, kjenneteikna ved at dei tygg maten to gonger – dei jortar (ørtar) maten. Jortedyr har lang mellomfot og som oftast fire tær, dei to i midten med klauver. I overmunnen manglar framtennene. Merk at jortedyr er ei vidare dyregryppe enn hjortedyr.
Jortedyr lever av planteføde. Magen er todelt, slik at maten første gongen berre blir grovtoggen og svelgd ned i frammagen, som er delt i to: vomma og nettmagen. Etter ein gjæringsprosess vert maten støytt opp att i små klumpar, slik at dyret kan fintygge maten medan det kviler. Når dyret svelgjer maten for andre gong, er han så blanda med spytt at han renn forbi frammagen, gjennom bollerenna nedst i matrøyret og inn i meltemagen, som òg er delt i to: bladmagen og løypemagen. Dei fire delane av magen er ulikt utvikla hos forskjellige jortedyr.
Av norske husdyr høyrer ku, sau og geit til jortedyra. Det finst seks viltlevande artar jortedyr i Noreg: dådyr, elg, hjort, moskus, rein og rådyr.
Drøvtyggere er en pattedyrgruppe som består av planteetere med en kompleks fordøyelse som skjer i 4 adskilte mager, som kalles vomma, nettmage, bladmage og [løypemage]]. [1]
Drøvtyggerne er planteetere som har et kosthold som inneholder lite proteiner og fett. De livnærer seg av ulike typer planter og sopp, der størsteparten av næringsverdien finnes i celleveggene. Pattedyrene mangler imidlertid de enzymene som naturlig bryter ned disse celleveggene, som blant annet består av cellulose og lignin. Heldigvis kan mange mikroorganismer syntetisere cellulytiske enzymer, slik at dyra kan nyttegjøre seg næringen. For å klare dette, har drøvtyggerne en magesekk som er delt i fire kamre. Det første av disse kamrene er vommen, der næringsgrunnlaget gjennomgår en gjæringsprosess. Andre kammer er nettmagen og det tredje bladmagen. Disse kamrene fungere nærmest som et filter, som tillater væske, mikroorganismer og fermenterbare matpartikler å passere til det fjerde kammeret, løpen, som altså er den egentlige magen hos drøvtyggere. Større partikler filtreres vekk og føres tilbake til vommen, der de gjennomgår en ny gjæringsprosess. For å komplettere fermenteringsprosessen gulper drøvtyggere regelmessig opp maten og tygger den på nytt (tygger drøv).
Like etter fødsel lever drøvtyggere kun av melk fra mora. Derfor er drøvtyggeres formager små og lite utviklet, mens den egentlige magen, løpen, er forholdsvis stor og ferdig utviklet ved fødselen. Melken som drikkes vil føres fra spiserøret og direkte til løpen via bollerenna. I løpen vil næringen og antistoffer fra mora tas raskt opp i blodet til ungen. Etter det første måltidet, vil ungen til mange arter finne en skjermet plass å legge seg og trykke i opptil et døgn, før den igjen finner mora til et nytt måltid. Etter noen dager vil ungen begynne å spise plantevekster. Da vil bollerenna åpne seg og formagene utvikle seg slik at ungen blir en egentlig drøvtygger. Hos storfe tar denne prosessen ca 2 uker. [2]
I Norge har drøvtyggerne, storfe, geit og sau, vært de mest vanlige husdyra. Siden 2000-tallet har også alpakka og lama kommet til. I tillegg er hjortedyra, elg, rein, hjort og rådyr drøvtyggere som lever naturlig her.
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Drøvtyggere er en pattedyrgruppe som består av planteetere med en kompleks fordøyelse som skjer i 4 adskilte mager, som kalles vomma, nettmage, bladmage og [løypemage]].
Drøvtyggerne er planteetere som har et kosthold som inneholder lite proteiner og fett. De livnærer seg av ulike typer planter og sopp, der størsteparten av næringsverdien finnes i celleveggene. Pattedyrene mangler imidlertid de enzymene som naturlig bryter ned disse celleveggene, som blant annet består av cellulose og lignin. Heldigvis kan mange mikroorganismer syntetisere cellulytiske enzymer, slik at dyra kan nyttegjøre seg næringen. For å klare dette, har drøvtyggerne en magesekk som er delt i fire kamre. Det første av disse kamrene er vommen, der næringsgrunnlaget gjennomgår en gjæringsprosess. Andre kammer er nettmagen og det tredje bladmagen. Disse kamrene fungere nærmest som et filter, som tillater væske, mikroorganismer og fermenterbare matpartikler å passere til det fjerde kammeret, løpen, som altså er den egentlige magen hos drøvtyggere. Større partikler filtreres vekk og føres tilbake til vommen, der de gjennomgår en ny gjæringsprosess. For å komplettere fermenteringsprosessen gulper drøvtyggere regelmessig opp maten og tygger den på nytt (tygger drøv).
Like etter fødsel lever drøvtyggere kun av melk fra mora. Derfor er drøvtyggeres formager små og lite utviklet, mens den egentlige magen, løpen, er forholdsvis stor og ferdig utviklet ved fødselen. Melken som drikkes vil føres fra spiserøret og direkte til løpen via bollerenna. I løpen vil næringen og antistoffer fra mora tas raskt opp i blodet til ungen. Etter det første måltidet, vil ungen til mange arter finne en skjermet plass å legge seg og trykke i opptil et døgn, før den igjen finner mora til et nytt måltid. Etter noen dager vil ungen begynne å spise plantevekster. Da vil bollerenna åpne seg og formagene utvikle seg slik at ungen blir en egentlig drøvtygger. Hos storfe tar denne prosessen ca 2 uker.
I Norge har drøvtyggerne, storfe, geit og sau, vært de mest vanlige husdyra. Siden 2000-tallet har også alpakka og lama kommet til. I tillegg er hjortedyra, elg, rein, hjort og rådyr drøvtyggere som lever naturlig her.
