Vårfluger (Trichoptera) er ei orden insekt i nær slekt med sommarfuglane. Dei liknar små møll, men skil seg frå desse ved å ha vengjene dekt med fine små hår. Larvane deira lever oftast i ferskvatn i små hus dei byggjer av rusk og rask dei finn på botnen.
Det finst 7 100 beskrivne vårflugeartar i verda, 192 av dei er registrerte i Noreg.
Vaksne vårfluger liknar små møll, men har membranøse (i staden for skjellute) vengjer og er dessutan dekt med små hår. Det er to av desse vengjene, og dei ligg over ryggen som eit tak når dyret sit stille. Mandiblane er små eller fråverande, medan antennene derimot er særs lange - ofte lenger enn sjølve kroppen. Beina er òg lange og tynne.
Mellom trekka som er viktige i klassifisering innanfor vårflugene kan reknast «vortene» på mellomkroppen og tornane/sporene på gangbeina.
Vårflugene har fullstendig forvandling, det vil seie at dei går gjennom eit puppestadium mellom larve- og vaksenstadiet. Dei er i stor grad knytt til ferskvatn, der larvane lever. Desse byggjer hjå mange artar små sylindriske hus av sandkorn, trestykke og andre materiale, som dei limer saman med silke dei skil ut or underleppa (labium). Dei husbyggjande artane lever stort sett av daudt plante- eller dyremateriale.
Andre larvetypar er frittlevande eller spinn fastsitjande net dei gøymer seg i når dei ikkje er ute og jaktar eller beiter. Det finst òg fastsitjande artar som lever av å filtrera or vatnet. Livssyklusen tek i Noreg som regel mellom 10 månadar og 2 år å gjennomføra, frå egga vert lagt til dei vaksne insekta legg egg sjølv.
Nokre vårflugeartar legg egga sine i vassoverflata, medan andre dykkar i vatnet eller legg dei slik at dei lett kan falla i det. Ofte ligg dei i store geleklumpar som svulmar opp når dei vert tilsett vatn. Dei nyklekte insekta lever mesteparten av livet sitt som larvar; når dei vert vaksne vil dei ikkje leva lenger enn mellom to-tre døger og ein dryg månad.
Så godt som alt opptak av næring vert gjort som larvar. Vaksne vårfluger har reduserte munndelar og tek berre unnataksvis til seg føde. Når dei unge dyra har ete nok, forpuppar dei seg - frittlevande artar spinn då ei kokong, medan dei husbyggjande trekkjer seg inn i husa sine. Når puppen er ferdig utvikla bit han seg ut med dei kraftige kjevane sine og sym inn til land kor han klatrar opp.
Vårfluger (Trichoptera) er ei orden insekt i nær slekt med sommarfuglane. Dei liknar små møll, men skil seg frå desse ved å ha vengjene dekt med fine små hår. Larvane deira lever oftast i ferskvatn i små hus dei byggjer av rusk og rask dei finn på botnen.
Det finst 7 100 beskrivne vårflugeartar i verda, 192 av dei er registrerte i Noreg.
Vårfluer (Trichoptera) er en gruppe av insekter. Larvene lever i ferskvann og hos enkelte arter bygger de hus de bor i. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er omtrent 195 arter i Norge og omtrent 11 000 i verden.
Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen tovinger (Diptera).
Vårfluer har ofte blekbrune, litt grå farger, og kroppen har et nokså bløtt hudskjelett. De kan minne litt om sommerfugler, men skilles fra disse på kroppen og vingene som er uten skjellbekledning, dessuten har vårfluene ingen sugesnabel. Noen har vinger med hår (ikke skjell) andre med bare, glatte vinger. Ellers er forvingene ofte ensfarget gult til blekt gråhvitt, men noen arter har mønster på vingene, som flekker og lignende. Bakvingene er tynne. mebranøse og gjennomsiktige.
I hvile holdes vingene taklagt bakover og tett inntil kroppen. Under flyvning er vingene foran og bak festet sammen med noe spesielle hår, slik at de fungerer som en stor vinge.
På hodet er det to store fasettøyne og mange arter har også tre punktøyne (ocelli) Antennene er lange og trådformede. Munndelene kan være reduserte, men maksillarpalpene (munnfølere) er vanligvis lange.
Beina er middels lange, leggene har vanligvis kraftige, utstående sporer, tallet på disse er en god karakter for å skille ulike undergrupper.
Larvene er lange og mer eller mindre sylindriske. Kroppen er vanligvis bløt, men de kan ha harde ryggplater på thorax. Beina er vanligvis temmelig lange og fremoverrettede. Mange gjemmer kroppen inne i et larvehus.
Vårfluelarver lever som rovdyr på andre mindre dyr, eller de er plantespisere. De voksne spiser ikke, men kan trolig ta til seg flytende føde.
De fleste artene flyr om natten, men det finnes også noen som er dagaktive. Mange arter blir tiltrukket av lys, og de kan derfor fly til lyskilder som utelamper og lignende, om høsten når det er mørkt.
Eggene er innkapslet i en slags gele og festes under vann, på blad og stilker til vannplanter.
Larvene lever i ferskvann, noen i stillestående vann, noen i små dammer og andre i rennende vann.
campodeiforme, hodet er retter framover og beina eller bryststykket er mye mer avlangt en den andre typen larver. Dette gjør at de lett kan krype fritt rundt på bunnen. De er frittlevende, det vil si at de kryper rundt uten et beskyttnende hus, å gjemme seg i. Selv om enkelte arter har et hus som sitter fast i bunnen, hvor de kan trekke seg tilbake.
eruciforme, hodet er rettet nedover og larvene har et kort bryststykke og omtrent alle beina samlet langt fram, under hodet. Disse larvene bygger et sylindrisk hus som de stikker bakkroppen inn i. Huset er ikke festet til bunnen og larvene kan bære dette med seg. Byggematrialene er strå, små steiner og annet som de finner og spinner sammen.
Vårfluer, gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.
Når puppestadiet nærmer seg festes huset til en trerot eller en stein og larven tetter huset i enden med et åpent nett av spinntråder, slik at vann kan sirkulere ut og inn av puppekammeret, dette er nødvendig for at puppen skal kunne ta opp oksygen (åndedrett) fra vannet i puppestadiet. Puppestadiet finner sted inne i den siste larvehuden.
Når tiden for klekking er kommet gnager puppen eller larven seg ut med kjevene, og svømmer til overflaten. Her brister larvehuden og det voksne insektet kan krype ut.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Vårfluer (Trichoptera) er en gruppe av insekter. Larvene lever i ferskvann og hos enkelte arter bygger de hus de bor i. De voksne lever ikke langt fra vannet de vokser opp i, men kan fly et godt stykke. Det er omtrent 195 arter i Norge og omtrent 11 000 i verden.
Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen tovinger (Diptera).
