dcsimg

Dufttelg ( norvégien )

fourni par wikipedia NO
Dufttelg Dufttelg Vitenskapelig(e)
navn
: Dryopteris fragrans
(L.) Schott Norsk(e) navn: Dufttelg Biologisk klassifikasjon: Rike: Planteriket Divisjon: Karplanter Klasse: Bregner Orden: Polypodiales Familie: Stortelgfamilien Slekt: Drypteris

Dufttelg (latin: Dryopteris fragrans) er en bregneart innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. På engelsk heter den «Fragrant Buckler Fern» .

Dufttelg vokser i en relativt tett rosett, og er 10–25 cm høy. Den har svært korte bladstilker, som er glinsende rødbrune og har skjell. Bladene visner om høsten men blir sittende, og tuene består dermed av både friske grønne skudd og visne brune blader side om side.

Arten har 2–3 cm slanke, enkelt taggete eller dobbelt helrandet flikete blader. Bladplaten er javnbred og tett besatt med gule kjertelprikker. Primærflikene har ofte bladkanter som er rullet inn.

Når man gnir på bladene lukter de tydelig av fiol. Sporehushopene (sori) er store og sitter normalt tett i tett, omtrent dekkende over hele undersiden av bladet. Sløret (indusium) over sporehushopen er blankt og gjennomsiktelig.

Dufttelg er ikke funnet i Norge, men vokser nær grensa i Utsjok i Finland, og kan således kanskje finnes i Norge. Forøvrig finnes den sirkumpolart i Nord-Russland, Nord-Asia og Nord-Amerika (også Grønland).

Eksterne lenker

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO

Dufttelg: Brief Summary ( norvégien )

fourni par wikipedia NO

Dufttelg (latin: Dryopteris fragrans) er en bregneart innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. På engelsk heter den «Fragrant Buckler Fern» .

Dufttelg vokser i en relativt tett rosett, og er 10–25 cm høy. Den har svært korte bladstilker, som er glinsende rødbrune og har skjell. Bladene visner om høsten men blir sittende, og tuene består dermed av både friske grønne skudd og visne brune blader side om side.

Arten har 2–3 cm slanke, enkelt taggete eller dobbelt helrandet flikete blader. Bladplaten er javnbred og tett besatt med gule kjertelprikker. Primærflikene har ofte bladkanter som er rullet inn.

Når man gnir på bladene lukter de tydelig av fiol. Sporehushopene (sori) er store og sitter normalt tett i tett, omtrent dekkende over hele undersiden av bladet. Sløret (indusium) over sporehushopen er blankt og gjennomsiktelig.

Dufttelg er ikke funnet i Norge, men vokser nær grensa i Utsjok i Finland, og kan således kanskje finnes i Norge. Forøvrig finnes den sirkumpolart i Nord-Russland, Nord-Asia og Nord-Amerika (også Grønland).

licence
cc-by-sa-3.0
droit d’auteur
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visiter la source
site partenaire
wikipedia NO