nomes no trilho de navegação
Skogstorkenebb eller sjuskjære er ei urt i storkenebbfamilien. Utbreidd i Europa og Asia. Planta er kring 4 dm høg med ein rund stengel. Denne har nedst lange, og øvst korte hår og kjertelhår. Djupe skar mellom de sju bladlappane. Opprette fruktskaft. Smalt avlange begerblad og fiolette eller stundom kvite kronblad. Den nedre smale delen av kronbladet har hår på oversida. Blomstrar kring juni månad i skog og enger i låglandet og til fjells over heile Noreg. Funnen opp til 1750 m i Jotunheimen.
Skogstorkenebb eller sjuskjære er ei urt i storkenebbfamilien. Utbreidd i Europa og Asia. Planta er kring 4 dm høg med ein rund stengel. Denne har nedst lange, og øvst korte hår og kjertelhår. Djupe skar mellom de sju bladlappane. Opprette fruktskaft. Smalt avlange begerblad og fiolette eller stundom kvite kronblad. Den nedre smale delen av kronbladet har hår på oversida. Blomstrar kring juni månad i skog og enger i låglandet og til fjells over heile Noreg. Funnen opp til 1750 m i Jotunheimen.
Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) er i Norge en meget vanlig plante i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-80 cm høy og har fiolette, rødfiolette eller hvite blomster. Bladene er kantete i omriss og har dype skar mellom de (oftest) sju bladflikene (herav det alternative navnet "sjuskjære").
Skogstorkenebb er vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, med unntak av ytre kyststrøk i sør hvor den er sjelden eller mangler helt.[1] Vanlige voksesteder er skog, skogkanter og eng.
Blomstene har fem kronblad og sitter 2(3) på relativt korte blomsterskaft. Blomstene har nektar og pollineres av humler, blomsterfluer og andre fluer.[2] Kronbladene har saftmerker i form av lyse striper som går inn mot sentrum av blomsten og ultrafiolett lys viser at det er sterk kontrast mellom senter og ytterkantene av blomsten.[3] Disse fargemerkene fungerer som retningsvisere for pollinatorer som søker nektaren som skilles ut i midten av blomsten. Innerst mot midten har kronbladene bittesmå hår som C. K. Sprengel tolket som beskyttelse av nektaren mot å bli vasket bort av regn. Sprengels observasjoner av skogstorkenebb inspirerte han til videre studier av blomstermorfologi og -funksjon og denne planta kan derfor sies å ha inspirert starten av pollineringsbiologien.
Blomstene er protandriske og de ti pollenbærerne som foreligger i to kretser modnes etter tur. Skogstorkenebb er avhengig av insekter for god fruktsetting og selv om blomstene i noen grad er i stand til å sjølpollinere, blir resultatet gjerne dårlig pga. innavlsdepresjon.
Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) er i Norge en meget vanlig plante i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-80 cm høy og har fiolette, rødfiolette eller hvite blomster. Bladene er kantete i omriss og har dype skar mellom de (oftest) sju bladflikene (herav det alternative navnet "sjuskjære").
Skogstorkenebb er vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, med unntak av ytre kyststrøk i sør hvor den er sjelden eller mangler helt. Vanlige voksesteder er skog, skogkanter og eng.
Blomstene har fem kronblad og sitter 2(3) på relativt korte blomsterskaft. Blomstene har nektar og pollineres av humler, blomsterfluer og andre fluer. Kronbladene har saftmerker i form av lyse striper som går inn mot sentrum av blomsten og ultrafiolett lys viser at det er sterk kontrast mellom senter og ytterkantene av blomsten. Disse fargemerkene fungerer som retningsvisere for pollinatorer som søker nektaren som skilles ut i midten av blomsten. Innerst mot midten har kronbladene bittesmå hår som C. K. Sprengel tolket som beskyttelse av nektaren mot å bli vasket bort av regn. Sprengels observasjoner av skogstorkenebb inspirerte han til videre studier av blomstermorfologi og -funksjon og denne planta kan derfor sies å ha inspirert starten av pollineringsbiologien.
Blomstene er protandriske og de ti pollenbærerne som foreligger i to kretser modnes etter tur. Skogstorkenebb er avhengig av insekter for god fruktsetting og selv om blomstene i noen grad er i stand til å sjølpollinere, blir resultatet gjerne dårlig pga. innavlsdepresjon.
