Sibirsk rådyr eller østlig rådyr (Capreolus pygargus) er et lite hjortedyr i slekten eurasiske rådyr, som dessuten består av arten europeisk rådyr (Capreolus capreolus), kanskje bedre kjent i Norge under betegnelsen rådyr.
Det sibirske rådyret skiller seg fra det europeiske gjennom å være fysisk større (typisk 32–48 kg, maks 59 kg) og gjennom å ha et større og mer takket gevir (tre-takket hos voksne hanndyr). Det er dessuten mer rødlig i fargen.
Europeisk- og sibirsk rådyr ble tidligere regnet til samme art, men har siden 2005 vært delt i to.[2]
Tre underarter blir normalt akseptert, blant annet av IUCN.[1]. Andre hevder det er fire[3] eller flere. Spørsmålet om underarter forblir derfor kontroversielt.[4] C. p. bedfordi og C. p. tianschanicus kan være samme underart.[4] C. p. ochraceus og C. p. pygargus aksepteres ikke av alle.[4]
Arten er utbredt i fra Mandsjuria (Kina) og Koreahalvøya i øst til Russland og Midtøsten i vest. Mest vanlig er den trolig i Sibir. I Kaukasusfjellene overlapper utbredelsesområdet med europeisk rådyr.
Sibirsk rådyr eller østlig rådyr (Capreolus pygargus) er et lite hjortedyr i slekten eurasiske rådyr, som dessuten består av arten europeisk rådyr (Capreolus capreolus), kanskje bedre kjent i Norge under betegnelsen rådyr.
Det sibirske rådyret skiller seg fra det europeiske gjennom å være fysisk større (typisk 32–48 kg, maks 59 kg) og gjennom å ha et større og mer takket gevir (tre-takket hos voksne hanndyr). Det er dessuten mer rødlig i fargen.
Europeisk- og sibirsk rådyr ble tidligere regnet til samme art, men har siden 2005 vært delt i to.