Trollhassel (Hamamelis) er ei slekt i trollhasselfamilien. Det norske navnet viser til at bladene minner om hassel (Corylus), men det er ikke noe nært slektskap.
Artene er løvfellende busker eller små trær, som sprer seg med rotskudd eller utløpere. Kvister, unge blad og blomsterknopper har stjernehår. Barken er grå til gråbrun og ganske glatt. Bladstilken er kort. Bladene er bredt elliptiske til omvendt eggformede, fjærnervede og har asymmetrisk bladgrunn. Bladranden er bølgende. Akselbladene felles tidlig og etterlater tydelige arr.[1][2]
Blomsterstanden sitter i bladhjørnene og består som regel av tre blomster. Blomstene er tvekjønnede, og blomstringen starter før eller samtidig med løvsprett. Blomsten har fire hårete begerblad, fire båndformede, gule, oransje eller røde kronblad, fire korte, fertile pollenbærere, fire nektarproduserende staminodier og to grifler. Frukten er en kapsel med to frø. Begerbladene sitter igjen etter blomstring og vokser sammen med kapselen. Når frøene er modne, spekker kapselen, og frøene slynges ut med stor kraft.[1][2]
Slekta omfatter seks arter. Det er to arter i Øst-Asia, kinatrollhassel (Hamamelis mollis) i østlige og sørlige Kina og japantrollhassel (H. japonica), som er vanlig i japanske fjellskoger. I sentrale og østlige Nord-Amerika er det fire arter. Virginiatrollhassel (H. virginiana) har en vid utbredelse fra Canada til golfkysten og fra atlanterhavskysten til Minnesota, Iowa, Missouri, østlige Oklahoma og østlige Texas. Hamamelis vernalis vokser bare på Ozarkplatået i sentrale USA. Hamamelis mexicana står nær H. vernalis og vokser i Nuevo León i nordøstlige Mexico. Hamamelis ovalis fra sørlige Mississippi ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 2006.[3][4][5]
Den tidlige blomstringen med merkelige, duftende blomster gjør at trollhassel dyrkes i hager overalt i tempererte strøk. Det er helst kinatrollhassel, japantrollhassel og hybriden mellom disse to, hybridtrollhassel (H. × intermedia), som dyrkes. Virginiatrollhassel har ikke så oppsiktsvekkende blomstring, men brukes ofte som podestamme for de andre sortene. Det er derfor viktig å fjerne rotskudd, så de ikke tar luven fra de blomstrende delen av busken.[6][7]
Virginiatrollhassel var den første arten i trollhasselfamilien som ble kjent for europeere, og egenskaper ved denne arten ligger bak de norske og vitenskapelige navnene på slekta og familien. De europeiske nybyggerne i Nord-Amerika syntes at bladene minte om hassel, og de Y-formede greinene kunne brukes til ønskekvister, akkurat som hassel ble brukt i Europa. De kalte derfor busken for witch-hazel.[8]
Carl von Linné visste at frøene til virginiatrollhassel først blir modne etter ett år, samtidig som busken blomstrer på nytt. Han ga derfor slekta det vitenskapelige navnet Hamamelis, som er sammensatt av de greske ordene hama, «sammen med» og melis, «eple».[6]
Fossiler viser at trollhassel i tertiær også vokste i Europa, vestlige Nord-Amerika og i andre områder i Asia. De eldste sikre funnene er fra eocen. I neogen var Hamamelis svært sjelden i Sentral-Europa, men vanligere i Øst-Europa og middelhavsområdet. I Georgia døde slekta ut i overgangen mellom tidlig og sen pliocen for 3,6 millioner år siden, men i Tyskland fantes den kanskje enda i gelasium, som varte fram til for 1,8 millioner år siden.[5][9][10]
Vinterblomstring (februar) i Vogelsberg
Hamamelis vernalis
Begerblad sitter igjen etter blomstring
Trollhassel (Hamamelis) er ei slekt i trollhasselfamilien. Det norske navnet viser til at bladene minner om hassel (Corylus), men det er ikke noe nært slektskap.
