Sølvpoppel (Populus alba) er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien. Den er sommergrønn og 15-30 meter høy, med stor omkrets i brysthøyde (50-60 cm, tidvis 150-200 cm). Den kan bli 3-400 år gammel.
Det viktigste kjennetegnet på sølvpoppel er bladene – de har form som blader av osp men er mellom- eller mørkegrønne på oversiden og lyst sølvfargede eller hvit-grønn-grå på undersiden. Undersiden er hårete. Kontrasten mellom over- og undersiden av bladene er sterkere enn hos andre popler.
Bladene er 2-5 cm lange, tidvis 4-10 cm, og er eggeformede til runde med uregelmessig sagbladrand. Også knoppene er hårete. Raklene er ca. 4 cm lange. Barken er hvitgrå, men blir mørkere med alderen.
Den vokser naturlig i Vest-Asia, Nord-Afrika og Sør- og Sentral-Europa, men er innført til Vest- og Nord-Europa. Særlig vokser den langs de store elvene i Eurasia. Den tåler en del sandbunn og er ganske nøysom, og plantes av og til som allétre. Tross raske og gode vekstegeneksaper blir den likevel sjeldnere og fortrenges gradvis av hybridarter.
Sølvpoppel (Populus alba) er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien. Den er sommergrønn og 15-30 meter høy, med stor omkrets i brysthøyde (50-60 cm, tidvis 150-200 cm). Den kan bli 3-400 år gammel.
Det viktigste kjennetegnet på sølvpoppel er bladene – de har form som blader av osp men er mellom- eller mørkegrønne på oversiden og lyst sølvfargede eller hvit-grønn-grå på undersiden. Undersiden er hårete. Kontrasten mellom over- og undersiden av bladene er sterkere enn hos andre popler.
Bladene er 2-5 cm lange, tidvis 4-10 cm, og er eggeformede til runde med uregelmessig sagbladrand. Også knoppene er hårete. Raklene er ca. 4 cm lange. Barken er hvitgrå, men blir mørkere med alderen.
