«Store skumsikader», (Aphrophoridae), er små insekter som danner en familie blant plantesugerne. I verden er det ca. 850 arter.
De store skumsikadene, er ikke så store, selv om navnet skulle tilsi det. De er mellom 6 og 12 mm lange. Alle har sett disse insektene, som gjør små hopp når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, ofte på trær eller i gress og busker.
De er ofte lyse eller mørkere brun. Mange har mørkere eller lyse partier på vingene, gjerne som flekker eller striper. Overgangen mellom forryggen og hodet er i en vinkelformet innskjæring, og ikke i som en jevn bue, slik som i den nærstående familien «små skumsikader» (Cercopidae).
Hodet er som regel like bredt som forryggen (pronotum). Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en litt butt bue. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Munnen (rostrum), er en flerleddet sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakover bøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter er ganske kort, de første ledd er noe tykkere og kortere enn resten. Øynene er runde og sitter godt ut på siden av hodet.
Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. De fremste, er dekkvinger, mer læraktige og uten et tydelig ribbenett. De bakre vinger er flyvevinger, gjennomskinnelige og er uten farge. Skumsikader er ganske gode til å fly, men bruker vanligvis bare å ta svært korte flygeturer.
De har kraftige bakbein og kan gjøre lange hopp, om de blir skremt.
Disse sikadene er nok best kjent fra nymfestadiet, der de lever i busker, trær og gressenger innhyllet i skummet de selv produserer. Her har de beskyttelse mot fiender og tørker ikke ut selv om solen skulle skinne. Skummet er en væske de utskiller gjennom endetarmsåpningen (anus), denne væsken blandes med luft slik at luftboblene (skum) oppstår. Dette skummet ligner spytt, og er trolig opphav til mange myter og lokalenavn på skumsikadene.
Skumsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante. Den vanlige arten Philaenus spumarius er kanskje det mest allsidige planteetende insektet som finnes – arten er registrert på over 1000 forskjellige plantearter.
Eggene legges på plantevev i noen små snitt i planten, hunnen lager under eggleggningen.
Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago), for hvert hudskifte. Skumsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet, går gradvis gjennom flere nymfestadier.
Skumsikader kan ha ulike navn i de norske dialektene, som heksespytt, trollspytt, gjøkespytt og paddespytt. Alle refererer til skumklysene som nymfene produserer. Navnene "store skumsikader" og "små skumsikader" på henholdsvis Aphrophoridae og Cercopidae er uheldige da medlemmene av de to gruppene er temmlig jevnstore.
Tradisjonelt bestod overfamilien Cercopoidea av bare én familie (Cercopidae). Men denne er blitt splittet til flere grupper (familier) og består idag, foruten de «store skumsikadene» (Aphrophoridae), av «små skumsikader» (Cercopidae), Machaerotidae og Clastopteridae.
«Store skumsikader», (Aphrophoridae), er små insekter som danner en familie blant plantesugerne. I verden er det ca. 850 arter.
