Tornteger (Acanthosomatidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra trær.
Det er i Norge funnet 7 arter av tornteger.
Tornteger er middelsstore til store (7 – 20 mm), brede og ofte kraftig bygde teger, de har alle fem følehornsledd. De kan kjennes fra breiteger (Pentatomidae) på at føttene bare er delt i to ledd. På farge er de ofte grønne med rødlige tegninger. Scutellum er trekantet og dekker ikke hele bakkroppen. Pronotum har ofte markerte forhjørner.
De fleste torntegene ser ut til å være knyttet til trær og busker, der de suger sevje. Mange arter i denne gruppen har en slags yngelpleie, der hunnen står vakt over eggene og dekker dem med kroppen sin, noen ganger også over nymfene.
De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare åtte arter finnes i Europa, sju av dem også i Norge.
I likhet med mange andre teger skiller de ut illeluktende stoffer som forsvar mot predatorer.
Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske tornteger. Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Det er i Norge funnet sju arter Tornteger.
Tornteger (Acanthosomatidae) tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De har det til felles at munndelene er sugende og at de suger opp næringen. De lever av plantesaft fra trær.
Det er i Norge funnet 7 arter av tornteger.
