Elefantfisker (Mormyridae) er en gruppe beintungefisker. Arter i denne gruppen er populære men krevende akvariefisk. Den mest utbredte arten i akvaristikken er elefantnesefisk (Gnathonemus petersii). De er kjent for sine evner til å lage svake elektriske felter som tillater fiskene å sanse omgivelsene i turbulent vann hvor sikten er dårlig. Hvordan disse feltene genereres er gjenstand for omfattende forskning, det samme er kommunikasjonen mellom og innen arter.
De elektriske utladningene skjer oftest i pulser, med Gymnarchus niloticus som et unntak. Denne arten genererer en sinus-aktig bølge på nær 500 Hz. Det elektriske organet er en struktur som er utviklingsmessig i slekt med muskler.
Noen arter har spesielle munnpartier for å kunne livnære seg på små virvelløse dyr som ligger begravet i slamsubstratet, formen på disse har ledet til populærnavnet «elefantfisk». Utvekstene på munnpartiene (vanligvis kjøttfulle forlengelser av underkjeven) er fleksible og utstyrt med taktile (og muligvis smaks-)sensorer. Når man holder disse fiskene i akvarium, bør bunnlaget være fin sand eller mudder. Med grov sand eller grus, risikerer man at fisken skader «snabelen» når den roter i bunnen etter mat.
Elefantfisker (Mormyridae) er en gruppe beintungefisker. Arter i denne gruppen er populære men krevende akvariefisk. Den mest utbredte arten i akvaristikken er elefantnesefisk (Gnathonemus petersii). De er kjent for sine evner til å lage svake elektriske felter som tillater fiskene å sanse omgivelsene i turbulent vann hvor sikten er dårlig. Hvordan disse feltene genereres er gjenstand for omfattende forskning, det samme er kommunikasjonen mellom og innen arter.
De elektriske utladningene skjer oftest i pulser, med Gymnarchus niloticus som et unntak. Denne arten genererer en sinus-aktig bølge på nær 500 Hz. Det elektriske organet er en struktur som er utviklingsmessig i slekt med muskler.
Noen arter har spesielle munnpartier for å kunne livnære seg på små virvelløse dyr som ligger begravet i slamsubstratet, formen på disse har ledet til populærnavnet «elefantfisk». Utvekstene på munnpartiene (vanligvis kjøttfulle forlengelser av underkjeven) er fleksible og utstyrt med taktile (og muligvis smaks-)sensorer. Når man holder disse fiskene i akvarium, bør bunnlaget være fin sand eller mudder. Med grov sand eller grus, risikerer man at fisken skader «snabelen» når den roter i bunnen etter mat.
