Lygus ruglipennis Poppius, 1911 er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
Lygus ruglipennis er den vanligste av de norske bladtegene i slekten Lygus. Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge.
Vanlig sørover i Europa.
Lygus ruglipennis er ca. 5 millimeter lange. Den er grå, men enten et grønnlig eller brunlig fargeskjer. Den kan ha rødlige svake tegninger. Generelt en svært fargevariabel bladtege. Midten av brystskjoldet (pronotum) og halsringen er nesten alltid gul. Scutellum har vanligvis en W-formet tegning.
Dekkvingens cuneus er som oftest lys, men er gjerne mørker foran og bak. Membranen er svakt brunlig med utydelige lyse flekker. Årene danner to lukkede celler på membranen, som hos de fleste bladtegene (Miridae).
Antennene er mørkere enn kroppen, og har noen lyse ringer. Beina er lyse gulbrune, lårene (femora) har to mørkere ringer mot spissen.
Det er to fargevarianter som har fått sine egne navn.
…f. immaculata Wagn. – oversiden lys, kun scutellum har mørkere flekker foran.
…f. obscura Wagn. – oversiden svart med noen lysere parti.
Lygus ruglipennis er en av de vanligste bladtegene og finnes på mange steder, på urter, skjermplanter og i trær.
Den overvintrer som voksen (imago). De voksne stadiene finnes tidlig om våren, etter overvintringen og om sensommeren, utover høsten.
Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.
Lygus ruglipennis Poppius, 1911 er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).
Lygus ruglipennis er den vanligste av de norske bladtegene i slekten Lygus. Den er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge.
Vanlig sørover i Europa.
