Nogodinidae is a family of planthoppers. They have membranous wings with delicate venation and can be confused with members of other Fulgoroid families such as the Issidae and Tropiduchidae. Some authors treat it as a subfamily of the Issidae. Some of their key features are a frons ("face") that is longer than wide and a reticulate wing venation. They are less than 2 cm long. The antenna arises well below the eye, has the base clubbed and flagellum unsegmented. The lateral ocelli (simple eyes) are outside the margins of the face. The face has carinae (or keels) on the edge. On the hind leg, the second tarsal segment has an apical spine arising from it. The tibia of the hind leg also has spines towards the tip. An important family character is found in the shape of the male genital structure, a style that is longer than broad. Most members of this family are forest species.[3][4]
Several fossil species have been described from mid-Cretaceous Myanmar,[5] Eocene Baltic,[6] Miocene Chiapas,[7] and Miocene Dominican amber.[8] Additionally, a tribe, Celinapterixini, has been erected on the basis of an Argentinian fossil that could not be placed in any of the tribes of extant Nogodinid hoppers.[9]
{{cite journal}}
: Cite journal requires |journal=
(help) Nogodinidae is a family of planthoppers. They have membranous wings with delicate venation and can be confused with members of other Fulgoroid families such as the Issidae and Tropiduchidae. Some authors treat it as a subfamily of the Issidae. Some of their key features are a frons ("face") that is longer than wide and a reticulate wing venation. They are less than 2 cm long. The antenna arises well below the eye, has the base clubbed and flagellum unsegmented. The lateral ocelli (simple eyes) are outside the margins of the face. The face has carinae (or keels) on the edge. On the hind leg, the second tarsal segment has an apical spine arising from it. The tibia of the hind leg also has spines towards the tip. An important family character is found in the shape of the male genital structure, a style that is longer than broad. Most members of this family are forest species.
Several fossil species have been described from mid-Cretaceous Myanmar, Eocene Baltic, Miocene Chiapas, and Miocene Dominican amber. Additionally, a tribe, Celinapterixini, has been erected on the basis of an Argentinian fossil that could not be placed in any of the tribes of extant Nogodinid hoppers.
Nogodinidae Melichar, 1898, è una piccola famiglia comprendente insetti dell'ordine dei rincoti omotteri, superfamiglia dei fulgoroidei.
I Nogodinidae hanno capo provvisto di clipeo carenato lateralmente. Gli ocelli sono laterali, disposti sotto gli occhi e lateralmente rispetto alla regione fronto-clipeale. Le antenne hanno flagello filiforme e non segmentato e i due articoli prossimali ingrossati.
Il pronoto ha il margine anteriore convesso e pronunciato in avanti, insinuandosi in avanti fra i due occhi. Sono presenti sia forme macrottere sia forme brachittere. Le ali anteriori hanno l'area costale suddivisa in numerose cellule da nervature trasversali e il clavo privo di granulazioni. La nervatura del clavo si prolunga fino al suo vertice.
Le zampe presentano, come in tutti i Fulgoroidei, le coxe allungate. Quelle posteriori hanno le tibie fornite di spine laterali. Il primo e secondo tarsomero piuttosto corti e all'apice del secondo sono presenti due spine, una per lato.
La famiglia comprende circa 150 specie ripartite fra 55 generi[1]:
La sistematica dei Nogodinidae è comunque subordinata all'incertezza relativa all'inquadramento sistematico degli Issidae. Alcuni schemi di classificazione attribuiscono i generi della tribù Lipocalliini alla famiglia degli Issidae, altri li inseriscono invece nei Nogodinidae[2][3].
Nogodinidae Melichar, 1898, è una piccola famiglia comprendente insetti dell'ordine dei rincoti omotteri, superfamiglia dei fulgoroidei.
Nogodinidae er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse sikadene kan vanligvis kjennes på de meget brede forvingene.
Små, tettbygde sikader. Pannen har en lengdelist, antennene er små, det ytterste leddet en fin børste. Fasettøynene er middels store og runde, punktøynene sitter på sidene av hodet under disse. Forvingene er vanligvis korte og svært brede. Hos gruppen Varciini blir de holdt flatt og er glassklare med et tett årenett, hos Lipocalliini er de hornaktige, ugjennomsiktige og halvkuleformet hvelvede, og dekker det meste av kroppen. Nymfene har et tett knippe av vokstråder som går ut fra bakkroppen.
Som de fleste sikader lever de av å suge plantesaft. I alle fall noen av artene er knyttet til gress. Disse artene ser ikke ut til å være vesentlige skadedyr.
Nogodininae forekommer i Sør- og Mellom-Amerika, Afrika, Sørøst-Asia, Indonesia og Australia. De mangler i Europa.
En god del fossile arter er beskrevet, tilbake til slutten av Paleocen-perioden. Særlig er mange bevart i rav.
Nogodinidae blir av noen taksonomer regnet som en undergruppe av Issidae. De 150 artene blir fordelt på ca. 55 slekter.
Nogodinidae er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. Disse sikadene kan vanligvis kjennes på de meget brede forvingene.