Namdalspil (vitenskapelig navn: Salix x smithiana) er et løvtre og en høyreist eller tidvis mere rund busk av pilefamilien (vierfamilien) av 2–7 meters høyde, maksimalt 10 meter og da høyreist. Arten likner fløyelsvier, men bladene er kortere og bredere, bladstilken er mere gulbrun og svake behåret, og arret i kapselen er ikke så tydelig splittet og utbøyd som hos fløyelsvier. Den er sjelden i Norge, men relativt vanlig dyrket eller gjenstående langs kysten opptil Bodø. Den foretrekker fuktig grusjord langs bekker, elver og veigrøfter. Arten blomstrer i mai.
Grenene er lys grønnbrune av farge og snaue eller litt hårete. Den har bredere, mer hengende og bredere elliptiske og 6–13 cm lange blader som er bølget i lengderetningen. Bladet er 2–4 cm bredt, kan være litt bøyd ytterst mot spissen, og er på undersiden grågrønt og noe hårete. Bladstilken er 9–17 mm lang, gulbrun og normalt litt behåret. Det er 10–17 par sidenerver på bladet. Arten har sjelden øreblad.
Raklene har brune skjell og inntil 7 mm lang, skaftet kapsel som er grønn men tett grålodden. Det oppadvendte arret er utbøyd men kort og nesten ikke spaltet.
Namdalspil vokser i Nord-Europa, og er i Norden sjelden og stort sett plantet på det sentrale Østlandet, på Sørlandet og langs kysten opp til Bodø. Den finnes også spredt i hager og parker i Sør-Sverige, rundt Helsingfors, og i hele Danmark.
Namdalspil (vitenskapelig navn: Salix x smithiana) er et løvtre og en høyreist eller tidvis mere rund busk av pilefamilien (vierfamilien) av 2–7 meters høyde, maksimalt 10 meter og da høyreist. Arten likner fløyelsvier, men bladene er kortere og bredere, bladstilken er mere gulbrun og svake behåret, og arret i kapselen er ikke så tydelig splittet og utbøyd som hos fløyelsvier. Den er sjelden i Norge, men relativt vanlig dyrket eller gjenstående langs kysten opptil Bodø. Den foretrekker fuktig grusjord langs bekker, elver og veigrøfter. Arten blomstrer i mai.
Grenene er lys grønnbrune av farge og snaue eller litt hårete. Den har bredere, mer hengende og bredere elliptiske og 6–13 cm lange blader som er bølget i lengderetningen. Bladet er 2–4 cm bredt, kan være litt bøyd ytterst mot spissen, og er på undersiden grågrønt og noe hårete. Bladstilken er 9–17 mm lang, gulbrun og normalt litt behåret. Det er 10–17 par sidenerver på bladet. Arten har sjelden øreblad.
Raklene har brune skjell og inntil 7 mm lang, skaftet kapsel som er grønn men tett grålodden. Det oppadvendte arret er utbøyd men kort og nesten ikke spaltet.
