Pistacia er en slekt i familien Anacardiaceae. Den økonomisk viktigste arten er pistasj.
Medlemmene i slekten er særbu trær eller busker med godt utviklede, vertikale harpikskanaler. De fleste artene er løvfellende (seksjon Pistacia), men det er også noen eviggrønne (seksjon Lentiscella). De er vindpollinerte med reduserte blomster. Bærene er en steinfrukt. Slekten er naturlig utbredt fra Nord-Afrika til Filippinene og fra Texas til Guatemala. Mangfoldet er størst i middelhavsområdet, og Vest- og Sentral-Asia.
I en taksonomisk revisjon fra 2012 reduseres antall arter til 9. Pistacia palaestina regnes som et synonym for P. terebinthus, og P. texana som et synonym for P. mexicana. P. chinesensis deles i tre underarter og P. lentiscus i to underarter. I middelhavsområdet vokser P. × saportae, som er en naturlig hybrid mellom terpentintre og mastikstre.
Disse plantene har ofte store galler, og hver galle kan inneholde tusenvis av gallelus. Gallene inneholder terpener som beskytter mot beiting av geiter og andre dyr.
Pistacia er en slekt i familien Anacardiaceae. Den økonomisk viktigste arten er pistasj.
Medlemmene i slekten er særbu trær eller busker med godt utviklede, vertikale harpikskanaler. De fleste artene er løvfellende (seksjon Pistacia), men det er også noen eviggrønne (seksjon Lentiscella). De er vindpollinerte med reduserte blomster. Bærene er en steinfrukt. Slekten er naturlig utbredt fra Nord-Afrika til Filippinene og fra Texas til Guatemala. Mangfoldet er størst i middelhavsområdet, og Vest- og Sentral-Asia.
I en taksonomisk revisjon fra 2012 reduseres antall arter til 9. Pistacia palaestina regnes som et synonym for P. terebinthus, og P. texana som et synonym for P. mexicana. P. chinesensis deles i tre underarter og P. lentiscus i to underarter. I middelhavsområdet vokser P. × saportae, som er en naturlig hybrid mellom terpentintre og mastikstre.
Disse plantene har ofte store galler, og hver galle kan inneholde tusenvis av gallelus. Gallene inneholder terpener som beskytter mot beiting av geiter og andre dyr.
