Satyrium er en slekt som hører til gruppen stjertvinger i den artsrikesommerfugl-familien glansvinger (Lycaenidae).
Utseende
Satyrium er en gruppe med mellomstore (vingespenn gjerne ca. 30 millimeter) stjertvinger med en kort stjert på bakvingen. De fleste artene har mørkt brunlige farger på vingeoversiden, ofte med oransje flekker på bakvingen, av og til med oransje midtfelt på forvingen. Undersiden er også brun, gjerne med en hvit tverrstripe over begge vingepar og et oransje bånd langs ytterkanten av bakvingen, av og til også med svarte flekker. Kjønnene kan være ulike (kjønnsdimorfisme).
Levevis
Disse sommerfuglene lever i løvskog og kratt, larvene utvikler seg på ulike busker og løvtrær. Vanligvis flyr artene høyt og oppholder seg gjerne i toppen av trær og busker. De besøker sjelden blomster.
Satyrium-artene overvintrer som egg.
Navnet
Det latinske navnet, kommer av det greske ordet Satyros, navnet på en av de greske mytologiske skikkelsene, som avbildes med horn og en geitehale.
Systematisk inndeling
Treliste
- Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera
- Underordenen Ditrysia
- Gruppen Storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Overfamilien Dagsommerfugler, Papilionoidea
- Familien Glansvinger, Lycaenidae
- Underfamilien Stjertvinger, Theclinae
- Gruppen Eumaeini
- Slekten Satyrium Scudder, 1876
-
Satyrium abdominalis (Gerhard, 1850).
-
Satyrium acaciae (Fabricius, 1787)
-
Satyrium acadica (Edwards, 1862).
-
Satyrium acaudata (Staudinger, 1901).
-
Satyrium armenum (Rebel, 1901).
-
Satyrium auretorum (Boisduval, 1852).
-
Satyrium austrina (Murayama, 1943).
-
Satyrium behrii (Edwards, 1870).
-
Satyrium calanus (Hübner, 1809).
-
Satyrium californica (Edwards, 1862).
-
Satyrium caryaevorum (McDunnough, 1942).
-
Satyrium dejeani (Riley, 1939).
-
Satyrium edwardsii (Grote & Robinson, 1867).
-
Satyrium esakii (Shirôzu, 1941).
-
Satyrium esculi (Hübner, 1804)
-
Satyrium eximia (Fixsen, 1887).
-
Satyrium fuliginosum (Edwards, 1861).
-
Satyrium goniopterum (Lukhtanov, 1995).
-
Satyrium grandis (Felder & Felder, 1862).
-
Satyrium guichardi (Higgins, 1965).
-
Satyrium herzi (Fixsen, 1887).
-
Satyrium hyrcanicum (Riley, 1939).
-
Satyrium ilicis (Esper, 1779)
-
Satyrium inouei (Shirôzu, 1959).
-
Satyrium iyonis (Oxta & Kusunoki, 1957).
-
Satyrium jebelia Nakamura, 1975.
-
Satyrium kingi (Klots & Clench, 1952).
-
Satyrium kongmingi Murayama, 1992.
-
Satyrium kuboi (Chou & Tong, 1994).
-
Satyrium lais (Leech, 1892).
-
Satyrium latior (Fixsen, 1887).
-
Satyrium ledereri (Boisduval, 1848).
-
Satyrium liparops (Boisduval & Leconte, 1833).
-
Satyrium lunulata (Erschoff, 1874).
-
Satyrium mackwoodi (Evans, 1914).
-
Satyrium marcidus (Riley, 1921).
-
Satyrium mera (Janson, 1873).
-
Satyrium minshanicum (Murayama, 1992).
-
Satyrium myrtale (Klug, 1834).
-
Satyrium neoeximia Murayama, 1992.
-
Satyrium oenone Leech, 1893.
-
Satyrium ornata (Leech, 1890).
-
Satyrium patrius (Leech, 1891).
-
Satyrium percomis (Leech, 1894).
-
Satyrium persimilis (Riley, 1939).
-
Satyrium phyllodendri (Elwes, 1882).
-
Satyrium pruni (Linnaeus, 1758)
-
Satyrium prunoides (Staudinger, 1887).
-
Satyrium pseudopruni Murayama, 1992.
-
Satyrium redae (Bozano, 1993).
-
Satyrium runides (Zhdanko, 1990).
-
Satyrium saepium (Boisduval, 1852).
-
Satyrium sassanides (Kollar, 1849).
-
Satyrium siguniangshanicum Murayama, 1992.
-
Satyrium spini (Schiffermüller, 1775)
-
Satyrium sylvinus (Boisduval, 1852).
-
Satyrium tanakai (Shirôzu, 1942).
-
Satyrium tetra (Edwards, 1870).
-
Satyrium thalia (Leech, 1893).
-
Satyrium titus (Fabricius, 1793)
-
Satyrium v-album (Oberthür, 1886).
-
Satyrium volt (Sugiyama, 1993).
-
almestjertvinge, Satyrium w-album (Knoch, 1782)
-
Satyrium xumini Huang, 2001.
Kilder
-
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org.
- Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
Eksterne lenker
